Satser på teknikk og ungdom

Hele Europa sliter med å få ungdom inn i teknisk utdanning og motivert for tekniske jobber.

EU-kommisjonen har uttalt at gode tilbud om utdanning og spennende småindustri vil gjøre ungdommen sugen på tekniske fremtidsjobber.

Kommunen Ludvika midt i det urgamle jern-distriktet Bergslagen er typisk for vårt naboland. Gode råd og konkret støtte trekker bedrifter til bygda, skoler og industri tar et krafttak med utdanningen.

For et par år siden ble Ludvika kåret til Årets Ungdomskommun i Sverige. I kommunen finnes landets eldste ungdomsråd, og det har tung politisk innflytelse.

I to tusen år brøt sterk ungdom kobber- og jernmalm i Bergslagen. Dette kan du se ved selvsyn i Röda Jorden ved Riddarhyttan, ti mil nord for Ørebro. Under eldre smeders kyndige oppsyn ble ungdommene til smedlærlinger, og senere til enhver bygds stolthet: Finsmeden. Han var den som smidde sverd og brynje, spade og hakke.

I dag får ungdommen i de samme områdene lære seg høytekniske fag i flere lokale skoler. Kommunenes utdanningsbudsjett var i 2002 på 487 millioner kroner; Ludvika har 27 000 innbyggere.

Mange ungdommer drar senere de tjue milene til Stockholm og går på Tekniskt Gymnasium, eller på Kungliga Tekniska Högskolan.

En av mange viktige pådrivere lokalt er ABB, som har sitt utviklingssenter for kraftoverføring nettopp i Ludvika. ABB og den svenske stat spleiser f.ø. på et utviklingsselskap som heter Wesman Invest. Årlig spytter selskapet millioner inn i småindustri som slår seg ned i den idylliske bygden, ti korte mil nord for Ørebro.

Godt å være i EU

- Det var en lykke for oss at Sverige kom med i EU, sier næringslivssjefen i kommunen, Jan Bjørnehaag. Siden den gang får de bidrag i kampen mot avfolkning, og Sverige er ivrig deltager i de ulike tekniske rammeprogrammene som EU investerer milliarder i.

For hver million du som "småföretagare" vil investere i en bedrift som gir lokale arbeidsplasser, får du inntil 35 prosent i støtte. Du får også rekrutteringsstøtte, utdanningsstøtte og tilbud om finansieringspakker med gunstige lån.

Et firma som spesialiserer seg på lasersveising av svært krevende detaljer, flyttet inn i november 2003. Og kommunen sørger for at dens skolesystem gir denne bedriften og fire andre, tilstrekkelig med dyktige ansatte og lærlinger. Men det er fortsatt ledige ingeniørstillinger i Ludvika, og bedrifter og arbeidsmarkedsinstanser støvsuger nå resten av Sverige.

- Mange ungdommer går i ABB's egen industriskole, forteller den lokale " ABB-høvdingen" som styrer 2500 ansatte, nordmannen Per Haugland. - Sånn sett er konsernet å betrakte som selve industrilokomotivet. Men de gjør det ikke gratis, påpeker Haugland.

De gjør det for å skaffe seg selv dyktige montører, for en av verdens største transformatorfabrikker ligger akkurat midt i byen. Her har ABB også sitt HVDC (High Voltage, Direct Current) forskningssenter, som stadig utvikler nye løsninger innen teknikken å transportere meget store kraftmengder (likestrøm) over lange avstander med minimale overføringstap.

Med ivrige og dyktige folk som Bjørnehaag og Haugland i spissen, og med et forutseende investorfirma i ryggen, ser det ut til at den lille bakevja Ludvika nå klarer å slite seg ut av problemene. "Fra brukskultur til høyteknologisk dynamikk, det kan vel være et egnet slagord ", smiler ordføreren med det passende navn Roger Stål.

- Vi vet om flere norske lokalsamfunn som kunne trenge akkurat denne type ivrig fremtidstro basert på høyteknologi - investeringsvilje paret med teknisk og økonomisk dyktighet, sier rådgiver Sverre Nielsen ved Sveiges Exportråds kontor i Norge. Samtidig med at det for alvor snudde for Ludvika, gikk jo Raufoss Technology ASA på dunken.

Bakgrunn: Bergslagen kalles et jern- og kobbermalm-rikt strøk i midtre Sverige, det går fra Värmland til Stockholm. De eldste smeltehyttene kan dateres til 400 f.Kr.. I Middelalderen var Bergslagen stappende fullt av smeltehytter, som senere vokste seg store og sterke og ble til verdenskjente jernverk. Fra 1980-tallet er de fleste lagt ned. De før så styrtrike kobber- og jernkommunene ble til halvtømt " glesbygd".