Teknisk Ukeblad kjenner til at SAS har hatt et tilfelle med en Boeing 737-700 fra Braathens' flåte for snart to år siden. Tre passasjerer som satt under et luftuttak besvimte under reisen og kabinbetjeningen ble syk.
– Sluttrapporten fra den undersøkelsen vi satte i gang på grunnlag av dette tilfellet er ikke ferdig, men så langt er det ikke funnet tegn på forurensing. Flyet gjennomgikk like etterpå også en stor overhaling, og hvis det var problemer med lekkasjer i motorene, burde de være over, sier ingeniørsjef i SAS Norge Harald Øverland.
– Å finne slike lekkasjer kan være svært vanskelig. Slike problemer kan komme og gå, og de trenger ikke å vare mer enn noen minutter. Selv om vi måler luftkvaliteten i ettertid, finner vi ingen ting. Men vi tar slike rapporter veldig alvorlig, og i enkelte tilfeller har vi byttet motorer hvis vi har hatt mistanke om lekkasje, sier teknisk sjef i SAS Norge, Harald Rosnes.
– Dette handler om vedlikehold, sier han. Vi er klar over at slike problemer kan oppstå, men det eneste vi kan gjøre er å være veldig nøye med vedlikeholdet, og det er vi. Vi sjekker alle flymotorer nøye etter sprekker og lekkasjer i tetninger.
Fratatt lisensen
Det har også vært andre giftgasshendelser i Norge. Kapteinen i et SAS-fly mistet flylisensen sin etter å ha blitt utsatt for gass i cockpiten 10. september 2000.
Etter noen minutters avgang kjente styrmannen på en B-737-600, operert av SAS på vei fra Oslo til Paris, en lukt som kunne minne om brente ledninger. Begge flygerne følte seg uvele. De tok på seg oksygenmasker, men fartøysjefen tok etter hvert sin av for å orientere seg om situasjonen, og for å se bedre da masken dugget innvendig. Kapteinen som var uten maske følte ubehag med ørhet og svimmelhet. Flyet nødlandet på Sandefjord Lufthavn.
«Fartøysjefen følte seg uvel etter hendelsen. Han hadde redusert allmenntilstand med dårlig kondisjon og ble sykmeldt. Etter en tid ble han kjent udyktig som flyger av medisinske grunner og gitt loss of licence», heter det i rapporten fra Havarikommisjonen for sivil luftfart. Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å spore opp denne piloten.
Vil ikke stå fram
John Kristoffersen i Flygerforbundet sier at piloter som har blitt utsatt for nervegass ikke ønsker å stå fram.
– De som fremdeles flyr har ikke lyst til å si at de har problemer med skjelvinger elle hukommelsestap. Da risikerer de å miste lisensen. Og noen av dem som har blitt så syke at de ikke lenger jobber, er for syke til å stå fram. Dessuten frykter de å bli utnyttet av mediene. I tillegg er det en machokultur blant piloter. Man skal ikke gå ut og syte og samtidig sette arbeidsgiveren i et dårlig lys, sier Kristoffersen.
Les også:
