Sammen mot brann

Når flammene slikker oppover veggene og beksvart, giftig røyk velter ut av alle åpninger, kreves det dyktige slokkemannskaper.

Ikke minst røyk- og kjemikaliedykkere. En stor utfordring er å holde nivået høyt nok på innsatsmannskapene. Et felles forum for brannøvelser har en tid eksistert på Østlandet under navnet Fellesforum Brannøvelser Østlandet (FBØ). I alt er 20 brannvesen med. De øvde tidligere på Sivilforsvarets anlegg i Våler.

Nå er det inngått avtale om felles øvelser på sikkerhetssenteret til If på Hobøl. Der startet de såvidt i fjor. Oslo brann- og redningsetat tok i sin tid initiativ til egne øvelser i Våler.

Det var grunnlaget for at Per Engan engasjerte seg. Han er varabrannsjef i Mosseregionens brann- og feiervesen og leder arbeidsutvalget i FBØ - og er ildsjelen bak fellesøvelsene. Allerede i 1965 begynte han i Oslo Brannvesen etter fire år i Forsvaret.

Enestående samarbeid

- Det er unikt at 20 kommunale brannvesen etablerer et spleiselag i samarbeid med et forsikringsselskap. Dette gir store muligheter for erfaringsutveksling og gir bedre og sikrere øvelser, sier Engan.

Fagansvarlig Leif Høyland er Ifs koordinator ved øvelsessenteret. Han mener det er plass til flere brannvesen, selv om avstandene etter hvert blir store. Øvelsene hittil har gitt god erfaring og gode resultater.

Røyk- og kjemikaliedykking kan være farlig. Særlig dersom mannskap uten nødvendig opplæring beordres til utsatte oppdrag. Det knyttes også strenge krav til helse og sikkerhet. Sikkerhet og kompetanse er ikke på topp i alle brannvesen i vårt langstrakte land.

Felles øvelser kan bedre situasjonen betraktelig. Engan har selv slitt som froskemann og røykdykker. Dermed vet han hva som kreves. Han var også involvert i å utarbeide en veileder for røyk- og kjemikaliedykkere. Denne veilederen kommer ut i ny versjon i år.

Felles kompetanseheving

I dag lærer de enkelte brannvesen opp kjemikalie- og røykdykkere på ulike vis. Mange brannvesen har problemer med å drive forsvarlige varme røykdykkerøvelser og skarpe kjemikalieøvelser. Det er viktig å kunne dokumentere at øvelsene er riktige. Dette krever øvelsesplasser, instruktører og tilstrekkelig økonomi. Det må minst 600 timer systematisk opplæring til før du er yrkesutdannet som heltidsansatt brannkonstabel.

Per Engan poengterer at det må både kompetanse og anlegg til for å bli en solid røykdykker. Den enkelte må være egnet for oppgaven. Praktiske øvelser kan vise at selv en del utdannede aktører ikke egner seg i yrket. Dette bør de finne ut av før de beordres ut i et farlig oppdrag i praksis. For da må den enkelte aktør selv kunne vurdere hvor langt han eller hun kan gå - og ha tilstrekkelig respekt for farene.

Når store og små brannvesen øver sammen, øker både kunnskapen og evnen til å beherske skarpe oppdrag. Alle blir bedre - men de mindre avdelingene og deltidsansatte får antakelig størst utbytte av dette fellesopplegget. De får også mer fortjent aksept for sin innsats enn de gjør i dag.

Det er også en annen positiv effekt: Alle skjerper seg til øvelsene. Og de erfaringene garvede instruktører har, snappes opp av de mer urutinerte. Det er ingen ting i veien for at en deltidsansatt brannmann kan bli hovedinstruktør på en øvelse. Det er noe helt nytt.

Enklere samarbeid

Ved større branner trekkes også nabobrannvesen inn i slokkearbeidet. Også i slike tilfeller nytes frukten av å ha hatt felles øvelser. Kontakten blir enklere fordi deler av mannskapene allerede har samarbeidet under øvelsene.

If har driften av øvelsesanlegget og HMS-ansvar der. Men FBØ lager øvelsene selv. Alle brannkorps får etter hvert lært opp egne instruktører med dette opplegget.