Da Norges Varemesse ville etablere seg på Lillestrøm, ble det store politiske bølger i Skedsmo kommune. Dette er en meget stor og ensidig etablering på et sted kommunen hadde vurdert til boligbygging. Mange fryktet trafikkaos under de store messene, støy og forurensning. Men de største utfordringene i byggeperioden for plansjef Birger Larsen, sammen med overingeniør Rolf Otto Bergh og sjefingeniør Odd Ringen fra driftsavdelingen i teknisk sektor, har vært å koordinere alle elementene. De er tilfreds med arbeidet, som ble ledet av ICG-konsernet.
Tidligere hadde varemessen vurdert og forkastet Hellerudsletta, Fornebu og Skøyen. I dag antar vertskommunen at de totale ringvirkningene betyr mellom 345 og 400 nye årsverk.
Genistrek
Utbyggerne hyret inn en plankoordinator, Per Atle Tufte fra PT Løken AS, for å ivareta all kontakt mellom utbyggere og det offentlige. Det viste seg å være smart. Saksbehandlingstiden ble en brøkdel av det normale. Tufte hadde som hovedoppgave å ivareta utbyggernes sak mot kommunen. Han hadde hånd om alt fra reguleringsplan og bebyggelsesplaner til rammesøknader og kvalitetssikring av utbyggernes søknader. Denne løsningen er ifølge Tufte ikke benyttet på byggeprosjekter tidligere. Tufte har erfaring både fra offentlig og privat side. Systemet kan også benyttet på små prosjekter.
NSB bygde det meste av både veier, vann og avløp etter kommunens spesifikasjoner. Kommunen overtok dermed ferdige anlegg.
Fordi vann- og avløp ikke ble regulert i salgskontraktene, ble ikke dette optimalt utført. Ingen grunneiere ville i utgangspunktet ha slike anlegg over egen tomt. De ble derfor stort sett lagt i veitraseene.
Siden et så stort område ble utbygd nesten over natta, burde ledningsnettet vært låst på forhånd. Men Tufte poengterer at selve byggingen gikk meget greitt, ikke minst på grunn av tette bånd mellom ni store utbyggere og kommunen.
Koordinatoren måtte både samordne og ta hensyn til flomvoller, veier vann, avløp, underganger, parkering og midlertidige veiløsninger. Den store gevinsten med å hyre inn en koordinator, var mindre byråkrati og kortere saksbehandlingstid. Normalt tar byggesak og reguleringsplan svært lang tid. Nå visste kommunen tidlig når de enkelte utbyggerne måtte ha saker avklart.
Ny bydel
Varemessen er plassert i en helt ny bydel som ble regulert i 1996. I år er 75 prosent allerede bygd ut på grunn av messen.
De kommunaltekniske utfordringene ble ikke så store, sier Odd Ringen. Drikkevannet hentes direkte fra kommunens største vannledning fra Nedre Romerike Vannverk AL. Der var det ingen problemer verken med vannkvalitet eller mengde.
Utbyggingsområdet har store flater og der det er hurtig avrenning ved nedbør. Derfor er det bygd et fordrøyningsbasseng, et steinmagasin på 5000 kubikkmeter med effektivt lagringsvolum på 1700 kubikkmeter. Avløp fra Varemessen ble ivaretatt ved at det allerede lå en ledning klar til renseanlegget RA2. Det ble lagt internt kloakknett på Varemessens område.
Flomvoll og varmepumpe
Flomvollen rundt Lillestrøm er stort sett ferdig. Den skal stå mot en 300-årsflom. Enkelte partier er lavere, men det er meget enkelt å forsterke disse dersom det kommer en storflom. Ved flomsikringen av Lillestrøm er Varemessens bygninger beskyttet mot skade ved vannføring under nivået for 300-årsflom. Innenfor flomvollen er det bygd 14 pumper for å fjerne regnvann. Ved Varemessens nybygg førte problemer med avkjørsler til at flomvollen måtte flyttes noen meter.
Varemessen varmes opp med fjernvarme og varmepumpe. Stort sett tas varmen fra kloakken i renseanlegget RA2. Varmeanlegget er kombinert med kjøleanlegg i messehallene. Kommunen kan påby utbyggere å knytte seg til fjernvarmenettet. Det gjelder også for boliger i området.
Kongress- og messesenteret kan føre til over 14.000 personturer til og fra området og 7500 biler hvert virkedøgn, viser utredninger fra Asplan Viak AS. Lokalbefolkningen frykter mer kork i Rælingstunnelen der hovedtrafikken kommer. Men som direktør Morten Myhre i Varemessen påpeker, vil messetrafikken gå i motsatt retning av rushtrafikken.
