Statoil er en relativt ny aktør på New Zealand. Men det er ikke alle som er fornøyde med Statoils inntog (Foto: Greenpeace)

STATOIL PÅ NEW ZEALAND

Sametinget frykter Statoil bryter menneskerettighetene

På New Zealand.

Sametinget frykter at Statoil bryter menneskerettigheter gjennom deres virksomhet på New Zealand.

Det går frem av et brev sametinget har adressert til statsminister John Key som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Brevet, som er signert av sametingspresident Aili Keskitalo, er også sendt i kopi til flere ministre på New Zealand, samt Statoil og det norske olje- og energidepartement.

Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Besøkte sametinget

Bakgrunnen for brevet fra Sametinget er Statoils relativt nystartede aktivitet på New Zealand og konflikter med urbefolkningen, maoriene.

Tidligere i år var en maori-delegasjon på besøk hos sametinget for å få støtte for sitt syn mot Statoil.

– Som et resultat av besøket har vi sendt brev til norske myndigheter og Statoil og venter på svar, heter det i brevet fra sametinget.

Det går frem at det skal være misnøye knyttet til informasjon, samt oppnevningen av representanter som er i dialog med Statoil.

Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

– Forstyrrende

Blant annet forstår sametinget det slik at den gruppen som vil være mest berørt av Statoils aktivitet ikke har blitt inkludert og oppnevnt til å være med i dialogen.

– Vårt besøk fra maoriene fortalte tydelig at de mest berørte gruppene heller ikke har dialog med de som er utnevnt som dialogpartnere, heter det i brevet.

– Dette er forstyrrende å høre og det gjør at vi frykter menneskerettigheter ikke blir respektert av Statoil i deres operasjoner offshore New Zealand.

Sametinget oppfordrer myndighetene på New Zealand til å se nærmere på situasjonen i tett samarbeid med maori-representanter som er utnevnt av maoriene selv.

Les også: Offshorearbeidere føler seg mobbet av Norsk olje og gass

Statoil: – Vi følger reglene

Statoil sier til Teknisk Ukeblad at de kjenner til brevet fra sametinget. De sier at de som selskap forholder seg til alle relevante lover og regler.

– Det gjelder både de som er spesifikke for New Zealand og som gjelder urbefolkningen, samt FNs retningslinjer som gjelder urbefolkningen. Dette kommer i tillegg til våre egne standarder på dette, sier pressetalsmann for Statoils virksomhet i utlandet, Knut Rostad.

Han forteller videre at de har informert sametinget.

– Vi har besøkt sametinget for å fortelle om våre aktiviteter i New Zealand og måten vi jobber på. Vi kommer til å holde dem informert om dette videre, sier han.

Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb

– Utvider kontaktflaten

Rostad forklarer at Statoil er i en tidlig fase på New Zealand.

– Vi fikk tildelt første letelisens i 2013 og har så langt samlet inn 2D seismikk. Det er viktig for oss å komme i tidlig dialog med de lokale Maori-gruppene i den aktuelle regionen, sier han.

Han hevder – i strid med brevet fra sametinget – at Statoil har brukt maori-folkets egne valgte kontaktpunkt

– Vi har hatt møter med en rekke representanter, og utvider stadig vår kontaktflate på New Zealand. Vi har en egen landsjef på New Zealand med formål om å orientere lokalsamfunnet og myndighetene om hvor vi er i prosessen, sier Rostad.

Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne

Motstand og nysgjerrighet

– Har dere blitt beskyldt for menneskerettighetsbrudd av maoriene også?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi opplever – når vi informerer om våre planer og lytter til deres perspektiv – at det er motstand mot petroleumsutvikling blant enkelte. Men det er også nysgjerrighet blant mange som lurer på hva dette kan ha å si for muligheter for dem.

– Slik vil det være de fleste steder der vi har aktiviteter: Det vil være motstand, støtte og nysgjerrighet.

– Sametinget uttrykker en eksplisitt bekymring for menneskerettighetsbrudd. Ser dere det som en ubegrunnet frykt?

– Vi forholder oss til regelverket på New Zealand, og FNs retningslinjer. Det er viktig for oss, uansett hvor vi er, at vi gjør dette på en forsvarlig måte. Vi tar deres syn til etterretning. Vi har informert dem løpende om våre aktiviteter og vil fortsette å gjøre dette fremover, sier han.

Les også: Fem ingeniører har forberedt dette løftet i to år