Samarbeid om design

  • naturvitenskap

Pass deg for tilfeldig design. Hvis omgangen med produktutvikling blir for tilfeldig, kan det ofte bare bli kaos. Det hevder industridesigner Anne Øren i Hareide Designmill.

- Hvis man bare putter på masse designelementer, kan resultatet ofte bli produkter uten hjerte og karakter. Det igjen vil føre til produkter uten gjenkjennelseseffekt, advarer hun.

Nært samarbeid

Øren skal holde foredrag om hvorfor det lønner seg å bruke industridesignere på designturnéen "Design Underveis".

"Design Underveis" skal ha seminarer i 16 byer. Blant de inviterte er ingeniører og produktutviklere. Hun mener det er viktig at samarbeidet mellom ingeniøren og designeren starter så tidlig som mulig i prosessen. Her her hennes beste råd fro å lykkes:

- Ingeniøren må fortelle det han kan om produktet, både om de tekniske detaljene og om produksjonsmetodene.

- Ingeniøren må være åpen og ikke bare fokusere på de enkleste løsningene

- Det må være et nært samarbeid. Designeren må kreve å få et besøk fro å se på produksjonsprosessene, selv hvis disse er i utlandet

Den kjedelige ingeniøren

Det er bare en myte at ingeniøren er vanskelig og motarbeider designeren. - Designeren har ikke irrasjonelle ideer og tenker bare på estetikken. Det er og,s en myte, sier Anna Øren. Hennes erfaring er at ingeniøren stort sett er entusiastiske i utviklingsprosessen.

Geir Øxseth er 1. amanuensis ved Arkitekthøyskolen i Oslo og er utdannet både ingeniør og industridesigner. Han mener at fordommene er i ferd med å forsvinne.

- Designeren har hatt et rykte for å ha kunstnertendenser og ingeniøren er blitt oppfattet som firkanta. Men designeren er vel kanskje like kjedelig, ler han.

Tenker på markedet

Han mener imidlertid det finnes klare forskjeller i tankegangen mellom de to yrkesgruppene:

- Ingeniøren tenker på økonomien i produksjonen og ikke så mye på markedet. Vi tenker på markedstilpasning og brukeren. Det blir litt dyrere, men totalt sett er det mer lønnsomt. Det som gir best avkastning av investeringer, er bruk av industridesignere i produktutviklingsprosessen, sier Øxseth og viser til amerikanske undersøkelser på området.

Ikke styling

Anna Øren advarer mot å bruke design kun som et salgsbegrep. - Det vil si at man bare forsøker å selge mer av en stol ved å si at den har ett flott design, forklarer hun.

Hun understreker at design er mer enn styling og at designeren jobber med bruksfunsjonalitet, estetisk funksjonalitet og emosjonell funksjonalitet. Det siste begrepet handler blant annet om å vekke visse assosiasjoner hos brukeren av produktet eller at produktet er trendriktig. Hun trekker frem vodka-merkevaren Absolut som et godt eksempel: Den hvisker i steden for å skrike på oppmerksomhet, og det fungerer.

Løper mellom bedriftene

Øxseth - som selv jobber som designer - mener at ingeniøren og industridesigneren har helt forskjellig arbeidsstruktur:

- Mens ingeniøren er lært opp til å sitte med hele apparatet sitt i bedriften og sysselsette sine folk og sine maskiner, springer designeren mellom bedriftene. Øxseth mener designerens mobilitet fører til at designeren kan ta med seg kompetanse fra ulik industri.

- Designeren kan for eksempel foreslå ovenfor en produsent av trappestiger å bruke sprøytestøpt plast eller presstøpt aluminium der hvor ingeniøren alltid har brukt ekstruderte aluminiumsprofiler. Dette kan ha gjøre fordi designeren har vært borte i flere type produksjonsprosesser. Øxseth hevder også at designeren i større grad har bedre kontakt med underleverandører og at de jobber mer på tvers av materialtyper og produksjonsprosessen.

Design Underveis starter 5. oktober og skal stoppe på 19 steder i Norge. Design Underveis er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Innovasjon og Norsk Designråd. Målet er å bevisstgjøre norske produksjonsbedrifter på design.