Samarbeid eller dø!

I årene som kommer, står næringsmiddelindustrien overfor både store muligheter og utfordringer. For den fiskeri- og havbruksbaserte delen av industrien ligger det enorme muligheter i å utløse det potensialet for verdiskaping som er identifisert i nylig utarbeidede visjoner og perspektivanalyser. Den landbruksbaserte næringsmiddelindustri står overfor betydelige endringer i sin konkurransesituasjon. Med den økende internasjonalisering av matvaremarkedene blir kontinuerlig kompetanseutvikling og innovasjonsvirksomhet i bedriftene en stadig viktigere forutsetning for å sikre fremtidig verdiskaping og sysselsetting innen denne sektoren.

Forskning og utvikling (FoU) er et sentralt virkemiddel for å realisere mulighetene og møte de utfordringene næringsmiddelindustrien står overfor. Spesielt er det viktig å peke på det potensialet som ligger i såkalt sektorovergripende forskning (fisk og landbruk). Innen landbrukssektoren finnes det forskningsmiljøer som, med sin kunnskap om og erfaring fra bearbeiding av næringsmidler, har gode forutsetninger for å bidra til økt bearbeiding av fisk i Norge. Tilsvarende finnes det forskningsmiljøer med utgangspunkt i fiskeri- og havbrukssektoren som er viktig for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i et omstillingsperspektiv.

Fragmentert kompetanse

Næringsmiddelforskningen i Norge fremstår overfor brukerne som fragmentert og uoversiktlig. Denne situasjonen er et resultat av at det historisk sett har vært lite samarbeid mellom de ulike institusjonene. Det manglende samarbeidet mellom forskningmiljøene blir forsterket av en relativt bastant sektortenking på ulike nivåer i det nærings- og forskningspolitiske system. Det har dermed vært vanskelig å gjøre bruk av relevant kunnskap på tvers av sektorgrensene. En oppmyking av denne sektortenkingen vil klart være en fordel for bedriftene både innenfor landbrukssektoren og innenfor fiskeri- og havbrukssektoren.

Kunnskapsmarkedet blir stadig mer internasjonalt. Også de større norske næringsmiddelbedriftene kjøper i økende grad kunnskap utenfor landegrensene. Ellers i Europa ser vi for øvrig at fagmiljøene samler seg i allianser eller gjennom fusjoner. Mot dette bakteppet er det grunn til å spørre om den fragmenterte strukturen i Norge, med mange små og sårbare fagmiljøer, vil kunne hevde seg i et fremtidig internasjonalt kunnskapsmarked. Fremover vil ikke den virkelige konkurranse stå mellom de ulike norske miljøene, men mellom norske miljøer og miljøer i utlandet. Konkurranseparametrene innen næringsrettet forskning vil være faglig kvalitet, standarden på laboratorier og utstyr samt graden av brukerorientering.

Forpliktende samarbeid

Det er altså mye som tyder på at det er behov for økt samarbeid og bedre koordinering av næringsmiddelforskningen i Norge. Hovedutfordringen er imidlertid å gjøre slikt samarbeid og koordinering forpliktende. Her holder det ikke med gode intensjoner og samarbeid om enkeltprosjekter. Formelle organisasjonsmessige grep må til.

For å kunne være med å påvirke den fremtidige strukturen på norsk næringsmiddelforskning, ønsker Matforsk å spille en aktiv rolle i arbeidet med å koordinere de ulike næringsmiddelforskningsmiljøene. Vi har tatt flere initiativer for å bidra til dette.

I løpet av det siste året har vi utviklet en strategisk allianse med Norges landbrukshøgskole (NLH). Gjennom alliansen ønsker vi å kunne bruke de samlede faglige ressurser og infrastruktur mest mulig fritt på tvers av institusjonsgrensene. Høgskolen skal kunne trekke på Matforsks forskere i sin næringsmiddelundervisning, og Matforsk skal markedsføre og selge næringsmiddelkompetanse fra begge fagmiljøene. Vi skal også koordinere vår basisfinansierte forskning og bygge opp et utvidet etter- og videreutdanningstilbud for næringsmiddelbransjene. Vi ønsker å fremstå utad som ett fagmiljø. Med til sammen om lag 300 forskere blir vi et relativt stort fagmiljø, også i internasjonal sammenheng.

Koble fagmiljøer

Sammen med Sintef-gruppen har vi under etablering et felles eid virtuelt selskap – Norsk Næringsmiddelforskning AS. NLH er med gjennom Matalliansen, og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) deltar gjennom sitt tette forhold til Sintef. Gjennom dette selskapet ønsker vi å koordinere den strategiske forskningen i Ås- og Trondheimsmiljøet. Målet er en sterkere posisjon for dette samlede fagmiljøet i markedet nasjonalt og internasjonalt. Til sammen i disse to miljøene vil det være ca. 1000 forskere og fageksperter.

Etter hvert håper vi at andre forskningsmiljøer på næringsmiddelområdet blir medeiere i selskapet. Vi har en åpning for dette i aksjonæravtalen. Forutsetningen for å bli med, er at man er enig i den grunnleggende filosofien om at man må spisse seg for å bli god.

Problemet i dag er at det enkelte fagmiljø selv må se nytten av forpliktende samarbeid. Dette er en modningsprosess, der mye vanetenking må utfordres. Det er derfor helt avgjørende at tunge næringsaktører, berørte departementer og Forskningsrådet presser på for å få til bedre koordinering mellom fagmiljøene og aktivt støtter samarbeidsbestrebelsene. I denne prosessen må man legge store deler av sektortenkingen på hylla og fokusere på fellesinteresser.

Uten spissing og samarbeid vil de nasjonale forskningsmiljøene forvitre over tid, og næringene vil miste viktige kilder til kompetanse som er nødvendig for overlevelse og videre vekst.