Professor Arne Halaas, NTNU. (Bilde: Arne Asphjell/NTNU Info)
LYKKEN STÅR DEN KJEKKE BI: - Du må oppføre deg slik og være der hvor flaksen lettest kan komme, sier Arne Halaas. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
SØKENDE: Professor Arne Halaas ved NTNU vil etter all sannsynlighet selge sine aksjer i Fast til Microsoft ¿ for en god slump penger. Men han eier fortsatt 6,5 prosent i et annet søkeselskap, Interagon AS. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Sakte framover for Fast-avlegger

  • IT

Professor Arne Halaas ved NTNU regnes som en av Fasts fedre.

Men et annet søkeselskap står hans hjerte nærmest; Interagon AS.

Interagon ble startet som et prosjekt i Fast og etablert som eget selskap i 2002 med 20 millioner kroner i aksjekapital. Selskapet operer i et annet marked enn Fast.

Halaas solgte en del av sine aksjer i Fast som han investerte i det nye selskapet.

Les også:



Treg utvikling

Utviklingen i selskapet har gått tregere enn man hadde håpet på ved starten i 2002.

Selskapet er akkurat nå inne i en fase med rekruttering av nye folk, i første rekke til erstatning for selskapets første daglige leder Olaf R. Birkeland, som nå er tilbake hos Fast. Olav Snøve, som leder bedriften i dag, er på vei til Aker.

Spredt eierskap

– Vi er inne i et par spennende prosjekter, men det er for tidlig å si noe om hva det eventuelt kan føre til, sier styreformann Jan Erik Hæreid. Han representerer Alliance Venture som eier 32,5 prosent av aksjene i selskapet. Erik Must AS har også 32,5 prosent, Fast eier 25,5 prosent. Resten utgjøres av Halaas’ andel på 6,7 prosent, de ansatte og andre.

Fasts aksjeandel vil nå gå over på Microsofts hender. Hæreid tror ikke dette vil påvirke den videre utviklingen i selskapet.





Norskutviklet prosessor

Selskapet har utviklet en superrask mikroprossor, en såkalt Patent Matching Chip (PMC), for søk iblant annet biologiske data for å finne fram til sykdomsgener og utvikle nye medisiner.

I tillegg utvikles også software for genetisk programmering.

Forskningssøk

Målgruppen er farmasøytisk industri og medisinsk-/molekylærbiologisk forskning.

Hæreid presiserer imidlertid at man også har utviklet applikasjoner for andre bruksområder, som for eksempel bioinformatikk, sikring av finansielle tjenester, sikkerhet, seismikk, uten at de heller på disse områdene kan slå i bordet med konkrete kontrakter.





Fra chip til Fast

Interagon har altså en egenutviklet brikke i bunn for sine produkttilbud. Professor Halaas innrømmer at dette er et konsept som egentlig står hans hjerne nærmere enn dagens Fast-teknologi.

Halaas utviklet allerede på 80-tallet en mikrobrikke for filtrering av informasjon. Denne dannet utgangspunktet for selskapet Turbit, som ble etablert i 1987. Selskapet ble etter en del turbulens oppløst.

FTP-søk

– Men vi hadde i løpet av vår eksistens klart å utvikle en demonstrator under navnet FTP-Search på denne teknologien, som ingen trodde det var mulig å tjene penger på, sier Halaas.

Men etter hvert ble det Norges mest søkte nettsted, og omfattet med stor interesse også av utenlandske aktører og investorer. Teknologien ble overført fra Halaas’ brikke over på vanlige datamaskiner. Opticom- og investorkameratene Keith, Fussell og Gudesen kom på banen, og dermed var Fast i gang som et prosjekt i Opticom og skilt ut som eget selskap i 1997.





Tålmodig

Halaas jobbet så videre med sin opprinnelige brikketeknologi, som fem år senere førte til etableringen av Interagon.

Ytterligere seks år senere har selskapet fremdeles ingen kunder. Men Halaas har bevist sin langsiktighet og tålmodighet tidligere. Tiden vil vise om han kan gjennomføre nok et kunststykke ala Fast.