Særpreget kan forsvinne

Den nye fakultets- og instituttstrukturen ved NTNU kan bety en storskala eksperimentering med siviling.-utdanningen:

Noen av TUs lesere har kanskje fått med seg at det er vedtatt ny fakultetsstruktur ved NTNU. Den har vært debattert en del i Universitetsavisa og Adresseavisen de siste to månedene. Nå som kollegiet (styret) ved NTNU har gjort endelig vedtak, passer det med en kort oppsummering av status.

Fra og med 1. januar 2002 har NTNU følgende fakulteter: “Det teknologiske fakultet” (inneholder dagens maskin, bygg, marin, GeoPetro-fakulteter)

“IKT-fakultetet” (inneholder dagens institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, institutt for matematiske fag, hele fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon)

“Fakultet for naturvitenskap” (inneholder fakultet for kjemi og

biologi + institutt for fysikk) Fakultet for arkitektur, plan, og billedkunst Fakultet for medisin Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Historisk-filosofisk fakultet.

Dvs. en reduksjon fra 11 til 7. Navn skrevet i apostrofer betyr at de er arbeidstitler. Som man ser er det store forandringer i organisering av de fakulteter som utdanner sivilingeniører. Videre er det vedtatt at senest 1. september 2002 skal ny instituttstruktur være på plass.

Samspill i lukket forum

I studieåret 2001/2002 gjennomføres for første gang 5. årskurs i den nye 5-årige siviling.-utdanningen. Det betyr at de fleste Gløshaugen-forelesere er tungt belagt med undervisning av nye fagmoduler i tillegg til dem som eksisterer fra før (dvs. fag i 1.–4. årskurs). Videre har vi akkurat startet med “eksperter i team”, som er en avansert form for tverrfaglig gruppe/prosjektarbeid i åtte semester.

For oss kommer omorganiseringen svært ubeleilig. Vanligvis er vitenskapelig personell relativt passive i universitetspolitiske saker. Ofte kan vi beskyldes for å sove i timen, og hvis vi reagerer, er det noen ganger for sent. I denne saken har vi ikke sovet, og saken har engasjert mange som jobber med siviling.-utdanning. Den åpne del av prosessen startet først i februar i år!

Et års tid før dette hadde prosessen foregått ved et selsomt samspill i et lukket forum bestående av ledelsen/Kollegiet og Dekanmøtet. I løpet av våren har Gløshaugen-miljøet kommet med kritiske innspill som i liten grad har blitt hørt. De er stort sett blitt møtt med utsagn av type “det vil aldri passe å omorganisere, derfor må det gjøres nå”. Til slutt ble det kjørt en underskriftskampanje som resulterte i at 138 teknologi-professorer skrev under på et åpent brev til kollegiet, hvor det ble bedt om ca ett års forlengelse av prosessen.

Dette er begrunnet med at faglig argumentasjon for omorganisering pr dags dato er meget svak, og man bør gjøre bedre forarbeid før man gjennomfører dette. Det anbefales å gå til disse to linkene for mer detaljer: http://www.ntnu.no/nif/Kollegiebrev230901.pdf

Det kan påpekes at den vedtatte struktur ikke har sin like i utlandet.

Bedre kvalitet?

Fra universitetsledelsens side går hovedargumentasjonen for omorganisering på administrativ effektivisering og profesjonell strategisk ledelse (dette brukes nesten som et mantra). Dessuten mener man (uten noen form for dokumentasjon) at forskning og undervisning skal bli bedre (gjennom effektivisering?). Det ser faktisk ut til at man mener man kan omorganisere seg til bedre kvalitet på forskning og undervisning, uten å forankre dette på det operative plan (dvs. hos det vitenskapelig personell).

Etter at NTH og AVH ble slått sammen til NTNU i 1996, så har to vesentlig forskjellige studiekulturer eksistert ved siden av hverandre. Disse har en del viktige forskjeller som det ikke er tatt skikkelig tak i (ett stikkord er vekttall). Teknologifakultetene har fortsatt i sin polytekniske tradisjon. Bransjefakulteter har beholdt sine kontakter med norsk industri og næringsliv.

Både bransjer og studenter vil nå særlig få problemer med å identifisere seg med “det teknologiske fakultet”. Man kan hevde at industrien forholder seg kun til institutter. Det er langt på vei riktig. Summen av institutter på “det teknologiske fakultet” i dag er 20. Det vil nå være krefter som ønsker dette antall redusert i betydelig grad (typisk ned til 8-10 institutter). Dermed vil norsk industri måtte orientere seg på nytt. En utfordring er å konstruere nye instituttnavn, en annen sak er det å finne gode navn på “det teknologiske fakultet” og “det naturvitenskapelige fakultet”. Kanskje TUs lesere kan komme med forslag?

Det ser ut til at man nå prøver å gjøre NTNU mest mulig lik de andre universitetene i Norge. Dermed står man i fare for ødelegge det særpreg som NTNU i utgangspunktet hadde, med basis i NTH-avdelinger som var utviklet over 85 år. Det mangler ikke på vilje blant teknologiprofessorer til å jobbe frem bedre løsninger, også hva fakultetsstrukturen angår. Men et minimum av argumentasjon for og i mot, med et postivt nettoresultat må man kunne forlange.