Hvilket dekk som står på elbilen din er ikke tilfeldig. Her er Michelins Energy E-V-dekk, som ble utviklet spesielt for Renault Zoe. (Foto: Marius Valle)

ELBIL OG DEKK

Så mye betyr dekket for kjørelengden

Ikke hipp som happ hvilket dekk du velger til elbilen.

Dekk er ikke bare dekk. Eier du en elbil er du sannsynligvis interessert i best mulig rekkevidde, og da er det i alle fall verdt å tenke over hva du skor kjerra med.

Derfor selges de fleste elbiler med lavenergidekk. Noen selges også med egne elbildekk.

Felles for slike dekk er at det er inngått noen kompromisser for å sørge for at alle de ønskede egenskapene beholdes.

Reduserer rullemotstand

Det viktige her er å redusere rullemotstanden til dekket. Det er i hovedsak to faktorer som avgjør dette: Selve dekket, og dekktrykket.

Om dekket har for lite luft, økes kontaktflaten til dekket, som igjen fører til større rullemotstand og høyere energiforbruk.

For mye luft vil gi lavere rullemotstand, men også mindre kontaktflate og dårligere veigrep. Det vil dessuten slites mye raskere i midten.

Dette er noe du kan påvirke selv. 

Det du ikke kan påvirke er dekkets øvrige egenskaper. For elbiler er det viktig at du velger et dekk designet for å ha lav rullemotstand.

30 prosent av energien kan brukes av dekkene

Elbildekk er som regel små eller smale, og er dårlig egnet til sportslig kjøring.
Elbildekk er som regel små eller smale, og er dårlig egnet til sportslig kjøring. Foto: Marius Valle

Dekkene kan stå for så mye som 30 prosent av energien som brukes av drivlinjen i en elbil. 

Den energien som forsvinner i dekket, må enkelt og greit hentes ut av batteriet, og kjørelengden reduseres tilsvarende. Så en forbedring her kan gi et merkbart utslag på kjørelengden.

Det er en erfaring mange elbilister har merket seg ved overgang fra vinterdekk til sommerdekk, som typisk har lavere rullemotstand.

I en bensinbil vil ikke utslaget være like merkbart. Du må kanskje fylle litt oftere, men her sløses også mesteparten av energien vekk i form av varme.

Energimerking av dekk

EUs merkeordning for dekk beskriver energieffektivitet, våtgrep og støy.
EUs merkeordning for dekk beskriver energieffektivitet, våtgrep og støy. Foto: EU

I Europa er bildekk merket etter EUs dekkmerkingsregulering. Her gis dekkene en energimerking for drivstoffeffektivitet, våtgrep og støy.

Energimerkingen klassifiseres fra A til G, hvor A er best, akkurat som for eksempel hvitevarer. Merkingen forteller noe om rullemotstandskoeffisienten (RRC). A-dekk har en RRC lik eller mindre enn 6,5, mens et G-dekk har RRC lik eller større enn 12,1 for personbiler.

Går man fra et dekk med energimerking G til et med energimerking A, kan drivstofforbruket reduseres med 7,5 prosent. 

Seks prosent lengre rekkevidde

Et eksempel på dette er dekket Michelin har utviklet til elbilen Renault Zoe. Det har A-merking, og ifølge produsenten 20 prosent lavere rullemotstand enn deres egne Energy Saver Plus-serie av tilsvarende dimensjon. Dette dekket har energimerking C.

Det kan oversettes direkte til lengre rekkevidde. Energiforbruket reduseres med fire prosent, noe som kan gi seks prosent lengre kjørelengde, ifølge Michelin. 

Om bilen går 150 kilometer med det aktuelle C-merkedekket, kan rekkevidden økes med en knapp mil ved å skifte til elbildekket.

Elbildekk

Men så er også dette dekket spesialdesignet til denne bilen, og kan ikke brukes på vanlige biler. Ikke fordi det ikke er teknisk mulig, men på grunn av hastighetsindeksen på dekket.

For å være godkjent, må dekket minimum være spesifisert til å tåle bilens topphastighet.

Om elbilen din ikke er levert av Tesla, går den sannsynligvis ikke stort mer enn 150 kilometer i timen. Da kan dekket designes med dette i tankene. 

Michelins Zoe-dekk har hastighetsindeks Q, som vil si at det er spesifisert til maks 160 kilometer i timen.

Kompromisser

Renault Zoe leveres med Michelins Energy E-V-dekk.
Renault Zoe leveres med Michelins Energy E-V-dekk. Foto: Marius Valle

Det åpner for at det kan gjøres kompromisser, forteller Arne Sköldén, produktekspert i Michelin. 

Det handler om å redusere rullemotstanden ved å redusere dekkets masse og endre gummiblandingen.

I det aktuelle dekkets tilfelle har hastighetsindeksen gjort det mulig å redusere massen blant annet ved å utstyre dekket med en tynnere sidevegg.

Å redusere massen ved å utstyre bilen med et smalere dekk er også en effektiv måte å redusere forbruket på.

Et annet alternativ for å redusere massen kunne vært å gi dekket mindre slitebane ved å redusere mønsterdybden. Dette vil imidlertid føre til raskere nedsliting av dekket.

Sköldén forteller at det er viktig for produsenten at dekket varer like lenge som andre dekk, så dette er et vanskelig kompromiss å inngå.

Gummi er viktigst

Derfor er gummiblandingen til syvende og sist den viktigste komponenten når man utvikler et energieffektivt dekk. 

Elastisk hysterese vil føre til at energi tapes når dekket deformeres og varmes opp. Enkelt sagt er dette hovedårsaken til rullemotstand. Det kreves energi for å deformere dekket, og deler av energien går tapt som varme før dekket går tilbake til opprinnelig form. 

Dette kan avhjelpes ved å forsterke sideveggene og bruke en hard gummiblanding, slik at det skal mer til for å deformere dekket.

Størst påvirkning får man ved å endre de viskoelastiske egenskapene til gummien i dekket. kan også energitapet reduseres, og man får lavere rullemotstand.

Ønsker like lang livslengde

Et vinterdekk må lages med andre hensyn enn sommerdekk, og det er ikke lett å få svært lav rullemotstand.
Et vinterdekk må lages med andre hensyn enn sommerdekk, og det er ikke lett å få svært lav rullemotstand. Foto: Colourbox.com

Dette oppnås rent praktisk ved å gjøre justeringer i mengden silisium, karbon og olje som er blandet inn i gummitypene.

– Gjennom å endre blandingen kan man redusere rullemotstanden. Så har utfordringen vært at om man endrer blandingen ønsker man fortsatt å beholde livslengden, grepet på våt og tørr vei. Der har en del av våre konkurrenter hatt en hel del utfordringer. Det er en stor utfordring å forbedre en egenskap uten å gjøre de øvrige verre, forteller Sköldén.

Han forteller at det de første lavenergidekkene fikk mye klager på våtveigrepet, og at dette har vært en stor utfordring for alle som lager dekk. Nå fås imidlertid A-dekk som Michelins elbildekk med beste våtgrepklassifisering.

Varmes opp under bremsing

Det er imidlertid ikke bare å lage et dekk som er kaldt. Gummien må være varmt for å gi best mulig grep under bremsing. Derfor er gummiblandingen slik at den varmes opp svært raskt når det bremses.

Men til syvende og sist er det inngått en rekke kompromisser.

– Dekket har ikke kjøreytelse for å kunne kjøres tøft. Det er laget for en bil som holder seg i måtelige hastigheter, kanskje oftest i tettbebygget strøk. Det er dette miljøet man har hatt foran seg når man har designet dekket. Det gjør at dekket ikke passer på en Tesla, selv om det er en elbil. En Tesla må ha sportdekk. Har du en Tesla må du akseptere at du taper mer i rullemotstand fordi du også må ha ytelsen på dekkene. 

Tall and narrow

Dette er en strippet BMW i3, hvor det er lett å få et inntrykk av hvor smale dekkene på bilen faktisk er.
Dette er en strippet BMW i3, hvor det er lett å få et inntrykk av hvor smale dekkene på bilen faktisk er. Foto: RudolfSimon/CC SA 3.0

Et annet triks mange elbilprodusenter bruker er å ta i bruk såkalte «tall and narrow»-dekk. Disse er, som navnet antyder smale og høye, og finnes for eksempel på BMW i3. 

Denne leveres med 19- og 20-tommers felger. Det er størrelser som ser fint ut, men som med en «normal» dekkbredde er katastrofalt for forbruket. Trikset er at dekkene er svært smale, bare 155 millimeter brede.

– På den måten reduserer man rullemotstanden, men samtidig får man ikke samme kjøreytelse på en sånn bil. Det er ikke en løsning for en høyytelsesbil, men heller for en hverdagsbil, sier Sköldén. 

I dette tilfellet ville veigrepet blitt bedre om bilen ble utstyrt med mindre hjuldimensjon og bredere dekk. Men dette er avveies av bilprodusentene.

Velg produsentens dekk

Hva slags dekk som sette på er nemlig ikke tilfeldig. Kjøper du for eksempel en Nissan Leaf, er det antakelig smart å velge samme dekk som bilen ble levert med når du skal skifte dem. 

Går du for et dekk med andre egenskaper, kan det gå ut over kjørelengden. Det merker elbileiere typisk når de skifter til vinterdekk, hvor andre egenskaper er vektlagt.

Vinterdekk har gjerne en mykere gummiblanding enn sommerdekk, som gir større rullemotstand. Men ifølge Sköldén er det ikke nødvendigvis slik at et piggfritt vinterdekk trenger å være så veldig mye mindre energieffektivt enn et sommerdekk.

Han sier også at piggfrie vinterdekk er noe av det mest komfortable du kan kjøre med, siden de er svært stillegående sammenlignet med sommerdekk.

Men de har som regel C-merking, som han mener er bra, men den viktigste komponenten for å minske rullemotstanden er gummiblandingen. Men her blir det igjen en utfordring å beholde alle egenskapene man ønsker.

Michelin er store på lavenergidekk til elbiler. De leverer ifølge Wired 45 prosent av dekkene til alle elbiler som selges i USA. Deres elbildekk skal også leveres som standard på den kommende Chevrolet Bolt, og dermed trolig også på Opel Ampera-e.

De leverer også dekk til Tesla, riktignok med andre egenskaper. 

Lite luft gir mer energiforbruk

Det viktigste er til syvende og sist å holde et øye på dekktrykket. 

Ifølge et studie fra det amerikanske energidepartementet vil drivstofforbruket økes med i snitt 0,2 prosent for hver PSI under anbefalt trykk alle dekkene i snitt har.

Om dekkene i snitt har 10 prosent lavere trykk enn anbefalt, øker drivstofforbruket med 0,6 prosent. Ved 25 prosent lavere trykk enn anbefalt, øker drivstofforbruket med tre prosent.

Grovt oversatt betyr det at – og her er det flere faktorer inne i bildet – kjørelengden kan reduseres med så mye som en halv mil for en elbil med faktisk rekkevidde på 150 kilometer.

  • Les flere saker om elbil

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)