SUVEREN: I overlegen stil, surfet Usain Bolt inn til verdensrekord med høye kneløft og seiersgester. Det tapte han omtrent 14 hundredeler på, mener norske forskere. (Bilde: Scanpix)
JOGGET INN: Når nye rekorder settes, spør man seg ofte om akkurat denne vil bli stående lenge, som det maksimale av det noen kan prestere. Usain Bolts rekordtid under 100-meterfinalen i Beijing-OL er ikke blant disse. (Bilde: Scanpix)

Så fort kunne Bolt ha løpt

Jamaicanske Usain Bolt flyttet grensene for hva mange trodde var menneskelig mulig under OL i Beijing – og det på begge sprintdistansene.

Men ett spørsmål har gnaget i ettertid: Hvor fort kunne han egentlig løpt i superløpet på 100-meteren?

Svaret er nå angivelig funnet – og det av forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved vårt eget Universitetet i Oslo.

Forskernes resultater er i dag blant annet også gjengitt i New Scientist og britiske The Guardian, og historien går nå sin seiersgang verden over.

Ergret seg

– Vi var noen venner som satt og så på 100-meterfinalen, og jeg må innrømme at vi irriterte oss over at Bolt slo av på farten mot slutten. Det var da vi fant ut at det skulle vært moro å finne ut hvor fort han virkelig kunne ha løpt, og på den måten startet vi på denne oppgaven, sier Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo til NTB.

Det mest optimistiske anslaget går ut på at vinnertiden kunne ha vært så god som 9,55 sekunder, sier han.

- Men realistisk sett ville tiden trolig vært 9,61. Det som er klart er at han høyst sannsynlig ville ha løpt i mål på en tid mellom disse ytterpunktene, dersom han hadde stått på helt til mål i OL-finalen, sier Eriksen.

Tapte 14 hundredeler

Som kjent endte løpet i virkeligheten med gulljubel på rekordraske 9,69.

Men TV-reprisene viste samtidig en seierherre som i suveren stil løp de siste 20 meterne med armene til siden og med høye kneløft i selvsikker seiersjubel.

Uten jubelen – mener UiO-forskerne – ville altså rekordtiden kunne vært presset ned i utrolige 9,55 sekunder – hele 17 hundredeler under det som da var gjeldende verdensrekord (9,72 sekunder).

Slakket opp

Ved hjelp av videomateriale fra amerikanske NBC, britiske BBC og norske NRK har forskerne tatt utgangspunkt i rundt 30 skjermbilder fra forskjellige stadier i løpet.

Særlig har forskerne konsentrert seg om løpsutviklingen til sølvvinner Richard Thompson, i tillegg til Bolt selv, i de siste to sekundene av løpet. Også Thompson mistet nemlig noe hastighet på slutten av løpet, slik normalt er for de fleste sprintere når de nærmer seg målstreken.

UiO-forskerne har regnet ut at Bolt, om han bare hadde nøyet seg med å senke hastigheten i samme grad som Thompson, fortsatt ville senket verdensrekorden vesentlig mer, helt ned til 9,61 sekunder.

– For konservativt

Men denne utregningsmetoden ble i overkant konservativ, all den tid Bolt tross alt utklasset samme Thompson med flere meter i løpet av løpets åtte første sekunder.

Forskerne regnet det som mest sannsynlig at Bolt ville "nøyd seg" med en negativ akselerasjon på 0,5 m/s 2 med full innsats de siste to sekundene – og dermed altså sikret seg sluttiden 9,55.

Usikkerhet

De norske innrømmer at beregningene inneholder en viss usikkerhet, både når det gjelder det statistiske og andre forhold – som risiko for strekkskade, eller rett og slett at Usain Bolt kunne blitt utslitt de siste meterne.

– På den annen side, skal vi dømme ut fra hans ansiktsuttrykk idet han krysser målstreken, virker ikke det for oss som en særlig plausibel hypotese, skriver fysikerne i utregningen.