Stort: Området Norge og Russland krangler om kan inneholde store mengder olje og gass. (Bilde: NHO/Ocean Futures)

Rykter om oljeleting i gråsonen

  • Olje og gass

Gråsonen

Gråsonen og grenselinjene i nordområdene har vært et uavklart helt siden Norge vedtok å innføre 200 mils økonomisk sone i januar 1977. Norge ønsket en deling etter midtlinjeprinsippet, mens Sovjet sto fast på sitt krav om et sektorskille. Internasjonale vedtekter støtter Norges krav, men russerne står fast på sitt.

Det finnes store geologiske strukturer som kan inneholde olje og gass i det omstridte området i Barentshavet.

Statoil uttalte i 2004 at det kanskje finnes så mye som tolv milliarder fat oljeekvivalenter i den såkalte gråsonen.

Dette er fire til fem ganger mer enn selskapets estimater for Lofoten og Vesterålen.

Trenger nye områder

Både Norge og Russland har en økende interesse av å finne en løsning på grensestriden.

I en rapport fra 2007 fra Stortingets Utredningsseksjon om delelinjen i Barentshavet slås det fast at det er økende resultatorientering på begge sider og at det allerede stort sett er enighet om 80 prosent av linjen.

Rapporten understreker at det er et voksende behov for nye utvinningsområder til den norske petroleumsbransjen og at dette kan føre til at avklaring i grenselinjespørsmålet er mer presserende nå enn tidligere.

– Felles leting

Ifølge Reuters og Interfax hevder Russlands departement for naturressurser at Norge og Russland er nær en intensjonsavtale om felles olje- og gassleting i det omstridte området.

Dette avvises av norske myndigheter.

– Norge og Russland fortsetter arbeidet med å finne en løsning på avgrensningen i Barentshavet. Det er konstruktive drøftelser, men det er ikke mulig å si noe om når en avtale kan være på plass. Det er ikke aktuelt med noen form for felles leting eller utvinning av energiressurser i omstridt område, sier Haakon Svane i kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet.

Intensjonsavtale

Teknisk Ukeblad har fått oversatt en pressemelding fra det russiske departementet for naturressurser som ble sendt ut forrige uke etter et møte mellom statssekretær i Olje- og energidepartementet, Robin Martin Kåss, og Russlands viseminister for naturressurser, Sergej Donskoj.

I pressemeldingen hevdes det at det er enighet om å signere en intensjonsavtale om geologiske undersøkelser i første halvdel av 2010.

Det står også at russerne uttrykte et ønske om å undersøke mulighetene knyttet til hydrokarboner i grenseoverskridende områder i Arktis og Barentshavet.

Men det står ingenting spesifikt om felles olje- og gassleting i omstridt område.

– Ikke enighet

Kåss sier møtet med Russlands viseminister for naturressurser Sergej Donskoj var konstruktivt, men at det ikke ble diskutert muligheten for felles olje- og gassleting.

– Jeg opplevde møtet med viseministeren som positivt. Vi ble enige om å styrke energidialogen basert på vår intensjonsavtale om dette fra 2002. Det var overhode ikke noe snakk om felles virksomhet. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i det som står i meldingen fra Reuters, sier Kåss.

Konfliktfullt

Den dagen delelinjen er på plass, kan det oppstå flere typer konflikter. Det kan blant annet bli konflikt mellom fiskeri- og petroleumssektoren både på norsk og russisk side av delelinjen. Ulik forvaltningspraksis på hver side av grensen kan også bli problematisk.

Trolig vil dette bli en minst like eksplosiv politisk kamp som striden om oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

Norges Fiskarlag har uttalt at det er engstelig for konsekvensene av at olje- og gassindustrien rykker inn på noen av verdens rikeste gyte- og oppvekstområder for fisk.

Fiskerne får følge av miljøvernere som hevder at de er svært tilfreds med fiskeriforvaltningen i området fordi den holder petroleumsindustrien på avstand.