– Jeg liker ham heller ikke, sa jeg.
– Hva er det de tenker på?
– Han er sterk på strategi og er en killer på lønnsomhet, sa ingeniørøkonomen.
– Du har jo økonomiutdanning. Du har vel ikke noe mot lønnsomhet, sa jeg.
– Nei, men han er en eplekjekk pappagutt uten fartstid. En typisk blåruss, sa han.
– Styret vil ha orden på økonomien. De ser nok behovet for en ryddegutt, sa jeg.
– Det er forståelig. Men han er jo ikke tørr bak øreflippene, sa han.
– Han har ikke befalsskolen heller, sa jeg.
– Det sier det meste, sa Andreas, helt uten ironi.
– Hrm, sa jeg.
– Gratulerer med ny jobb, sa Anne i forbifarten. Hun brukte prosjektlederstemmen sin.
– Hva?
– Hun snakket til deg, sa jeg og forsto lite.
– Nei, det må ha vært deg hun snakket til. Hun snakker lettere med deg enn med meg, for å si det sånn, sa han og sparket meg middels hardt på leggen.
Vi toget etter Anne. Hun stoppet og så rett på Andreas.
– Har ikke Carl snakket med deg?
– Nei. Om hva?
– Dette burde han ha snakket med deg om. Du får tilbud om å lede vår nye kompetanseavdeling, sa hun.
Han ble stille.
– Jeg? Unge Carl vil først bli kvitt meg. Så tilbyr han meg en lederstilling. Dette forstår jeg ikke, sa han.
– Dette virker snodig, samtykket jeg.
– Jeg skal be Carl snakke med deg med en gang, sa hun til Andreas.
