FØRERLØSE: Med fjernstyringen kan nå maskiner operere i farlige omgivelser uten fører. Utviklingen har vakt internasjonal oppmerksomhet. På den lille høyden i bakgrunnen ses brakka som fjernførerne sitter i. (Bilde: Vidar Heitkøtter)
PROSJEKTLEDEREN: Rune Hansen har ledet prosjektet. Han er en slags virkelighetens Reodor Felgen med en rekke oppfinnelser og nyutviklinger på samvittigheten. Nå jobber han med en unik svillehåndteringsmaskin for Jernbaneverket. (Bilde: Vidar Heitkøtter)
(Bilde: Vidar Heitkøtter)

Rydder bomber med fjernkontroll

  • nyeteknologier

I en stålbunker er det bygget komplette førerhus for gravemaskiner og hjullastere. Fra bunkeren kan sjåførene styre maskinene opp til syv km unna.

Skummelt

Oppryddingen av det gamle skytefeltet på Hjerkinn krever fjernstyrte maskiner.

Faren for at gammel ammunisjon skal eksplodere er for stor til at entreprenøren kan la folkene sine kjøre inn for å gjøre jobben med å fjerne 90 000 m 3 masse.

Med gode hjelpere klarte Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS å utvikle et fjernstyringssystem.

– Vi skrev kontrakt på jobben i juni og 10. august hadde vi systemene oppe, men det var ikke lett. Vi strevde noe fryktelig. Vi lette både innenlands og utenlands uten å finne noe som dugde. Da bestemte vi oss for å lage det selv, ideen var vår egen, sier daglig leder Jan Inge Gjermundshaug.

Sammen med sine medarbeidere har han bygd om all hydraulikken i maskinene på eget verksted.





Fra denne bunkeren styres gravemaskiner og andre maskiner med fjernstyring.

Ny svart boks

Hansen Engineering på Vingsnes utenfor Lillehammer har hatt prosjektledelsen og Rune Hansen lagde de første skissene til løsning.

– Rent teknisk var den største utfordringen å komme inn på elektronikken i maskinene. Vi fikk god hjelp av Caterpillar, men selv de greide ikke det. Til slutt lagde vi vår egen "black box" som overstyrte elektronikken i den originale. Den er utviklet av Elca på Gjøvik, og de har gjort en fantastisk jobb, sier Hansen.





Radio- og antenne

Et av problemene var forstyrrelse i luften og avbrudd i radiokontakten mellom fører og maskin. Der har Data Equipment bidratt med antennesystemer som tidligere ikke har vært brukt til sivile formål.

– Det er et system ikke ulikt det som er på Leopard stridsvogner. Vi låser antennen til et bevegelig mål. Det finnes ingen andre i verden som kan levere så høy båndbredde og sikker overføring over så store avstander med så raske bevegelser, sier Tore Andreassen i Data Equipment. De har gjort mye programvareutvikling til systemet, som er Linux-basert.

– Slik systemet er konfigurert nå har det en rekkevidde på syv kilometer, men med andre antenner kan vi få den opp i flere titalls kilometer, sier Andreassen.





Alle gutters drøm

– Dette er alle gutters drøm, fastslår Sofus Gedde-Dahl i Cavotec.

– Vårt bidrag har vært radiofjernstyringen. Vi ligger nå et hestehode foran alle andre og sammen med Gjermundshaug skal vi dra dette videre. Dahl har jobbet mye med sikkerheten og har klart å levere et system der radiosignalene blir forstått selv om overføringen blir forstyrret.





DATASPILL: Som en gjeng ivrige tenåringer med spillkonsoller sitter maskinførerne i en stålcontainer og følger med på skjermen mens de styrer maskinene. (FOTO: Sofus Gedde-Dahl)

Store muligheter

Systemene er nå montert på maskiner fra Caterpillar. Selskapet har vist sterk interesse for fjernstyringen og arbeider nå for å få vist det frem på den internasjonale gigantmessen BAU neste år - anleggsbransjens store maskinutstilling.

I disse dager har Caterpillar et ni mann stort fjernsynsteam på Hjerkinn for å lage film som skal benyttes på BAU.

– Vi ser et enormt potensial, sier Gjermundshaug.

Ombyggingen har kostet mer enn en million kroner per maskin.

– Budsjettene har sprukket for lenge siden, men nå planlegger vi å bygge om to maskiner til, en hjullaster og en bulldoser. Nå er fire maskiner i sving, to hjullastere og to gravemaskiner.





Slik kan det se ut for de fjernstyrende maskinførerne.

Tidstrøbbel

Den største utfordringen Specto Norway fikk da de skulle komme med løsninger for video- og bildeoverføringen, var forsinkelsene.

– For vanlige TV-overføringer betyr en forsinkelse på ett sekund ingenting. Her kan ett sekund bety veldig mye, og vi jobbet hardt for å få forsinkelsen så liten at det ikke lenger er noe tema, sier Henrik Slåen som både er teknisk leder i Specto Norway og fjernsynsstudent på Høgskolen i Lillehammer.

Han vil ikke ut med hvordan han løste det.

– Nei, det er forretningshemmeligheter.