Ruver i areal og pris

Det bli mye kostbar og avansert teknologi på sykehuset; det mest moderne medisinsk-tekniske utstyret som kan skaffes, er kjøpt inn for 700 millioner kroner. Sammen med utstyr fra den gamle bygningen, får Rikshospitalet utstyr for over én milliard kroner. Det tekniske utstyret omfatter i alt 17.000 enheter. De mest avanserte instrumentene er svært krevende i bruk og stiller meget store krav til brukerne.

Fordi Rikshospitalet ble forsinket, ble det bedre tid til å teste det nye utstyret og lære opp folk som skal bruke det. (Teknisk Ukeblad 35/99).

Behandling og utdanning

Til høsten skjer den formelle åpningen av det nye Rikshospitalet, som skal være regionsykehus for helseregion 2; Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg er det fakultetssykehus for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Plasseringen på Gaustad effektiviserer undervisningen av de medisinske studentene og gir mulighet for bedre etterutdanning av leger og annet medisinsk personell. Avstanden er kort til et stort psykiatrisk undervisningssykehus: Gaustad sykehus, likeså Det norske radiumhospital og Ullevål sykehus.

Rikshospitalet får 3700 årsverk fordelt på 4500 ansatte. De vil ta seg av inntil 41.000 pasienter som årlig legges inn. I tillegg ventes 130.000 polikliniske konsultasjoner i året.

Det er god adkomst til sykehuset fra Store Ringvei vest for Ullevål Stadion. Trikkelinjen er dessuten forlenget til et torg utenfor sykehuset på Gaustad.

Ambulansemottak med helikopterlandingsplass er på østsiden av sykehuset.

Dimensjonene

Takflaten på sykehuset tilsvarer tolv fotballbaner. Av de totalt 136.000 kvadratmetrene går 30.000 til universitetsfunksjoner og 3,500 til sykehotell. Tre fløyer på totalt 11.200 kvadratmeter blir først klare ved årsskiftet 2000–2001.

De enkelte bygningsavsnittene er bundet sammen av en innvendig glassoverdekket gate. Denne hovedtrafikkåren er 280 meter lang, 25 meter høy og åtte meter bred.

Det ligger også en 400 meter lang underjordisk gang fra varemottaket til teknisk sentral. Kulverten betjener alle bygningsavsnitt direkte eller via en sidegren. Dette er sykehusets navlestreng for varelevering til og fra lager til de enkelte avdelingene via vertikale forbindelser.

Gjennom 35.000 kvadratmeter tekniske mellometasjer går det åtte kilometer kanaler for ventilasjon og 400 kilometer rør for kjøling, varme og gasser. Det er 4.500 rom i alt og de har flere dører enn vinduer, henholdsvis 5200 dører og 3350 vinduer.

Tegl og glass

Rikshospitalet er fundamentert til fjell. Fasadesøylene er hulprofiler i stål som er innebygd i ytterveggen, mens innersøylene er i betong. Det er brukt brannbeskyttede stålbjelker, og stålbjelker bærer taket over glassgaten. Stålfagverk er hovedbærere for frittstående glassvegg.

Ytterveggene over terrenget er forblendet, hovedsakelig med tegl, og fasadepartier som deler bygningsavsnitt, har glass som materiale. Vinduene er utført i tre og har til dels solavskjerming.

Selv om gulvbelegget generelt er linoleum, finnes andre løsninger også. På belastede områder, eksempelvis glassgaten, trapper og etasjevestibyler, er det lagt terazzo med innslag av naturstein. Noen soner har tregulv, vinyl og keramiske fliser, mens transportkulverten har fått epoxybelegg.

Sikkerhetsbarrierer

Ventilasjonssystemet er desentralisert. Det finnes ordinær kontorventilasjon, sykehusventilasjon og sterilventilasjon. Avdelingsleder Bjørn Mordal hos Techno Consult måtte løse mange utfordringer.

Sikkerheten mot smittespredning er like høyt prioritert som inneklimaet. Avtrekk og tilluft er fysisk skilt og isolatavdelingene har separate ventilasjonsanlegg med bakteriedrepende filtrering. Det ble vurdert å benytte UVC-stråling av rom og utstyr for å ta knekken på uønskede mikrober, men dette ble ikke innført fordi det er tungvint å skjerme personellet som arbeider der.

Luften i operasjonssalene skal ikke inneholde uønskede bakterier – og utluften fra superisolater, isolater og laboratorier skal ikke slippe ut farlige mikrober. Dette er viktig for å stoppe epidemier. Der det er fare for luktproblemer, er det satt inn kullfilter på avtrekkssiden i ventilasjonsaggregatet.

Branntrygt

Det nye Rikshospitalet er fullsprinklet og splittet opp i egne brannseksjoner; tekniske etasjesentraler forsyner en brannseksjon i hver etasje. Løsningen med tekniske tårn er mindre sårbar enn ett stort teknisk rom. En brann der ville slå ut alt. Tilsvarende er det med strømforsyningen. Faller en seksjon ut, har resten av bygningen strøm.

VVS-anlegget er bygd på norske erfaringer og utenlandske regler.

Koordineringen av disse anleggene var krevende fordi de var oppdelt i mange entrepriser og avsnitt. Det var et sterkt ønske om felles linje på alt teknisk utstyr for å rasjonalisere vedlikeholdet – én teknisk avdeling skal vedlikeholde alt utstyr. Eksempelvis er det 20.000 sprinklerhoder på brannsiden – alle av samme type.

Andre prosjekter

I tilknytning til byggingen av det nye rikshospitalet er også byggetrinn III gjennomført for Instituttgruppe for medisinske basalfag, nytt universitetskryss og flytting av Gaustadbekken.

Rikshospitalets sykehotell på Gaustad er et botilbud til dagpasienter og pasienter som er til lengre polikliniske undersøkelser – eller til etterbehandling og kontroll.

Hotellet er på 3500 m2 og fordelt på fire etasjer og 90 rom.

Sør for Gaustad er det bygd et nedsenket, terrassert parkeringsanlegg for 1280 biler. I tillegg er det 100 parkeringsplasser i et underjordisk anlegg og 100 ved Bygning for preklinisk medisin. For dem som foretrekker sykkel, er flere områder avsatt til sykkelparkering.