INDUSTRI

Russisk raketthavari forsinker norsk satellitt

Den norske overvåkingssatellitten har vært klar i over et år, men venter fortsatt på å bli skutt opp.

I Juli i 2010 ble den norske satellitten AISSat-1 skutt opp for å bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene.
I Juli i 2010 ble den norske satellitten AISSat-1 skutt opp for å bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene. Bilde: Norsk Romsenter
26. feb. 2014 - 14:50
Vis mer

AISSat-1 har i snart fire år vært et vesentlig bidrag til overvåking av maritim aktivitet i Nordområdene og langs kysten.

Overvåkingskapasiteten skal styrkes ytterligere med en identisk tvillingsatellitt, men oppskytingen lar vente på seg.

Slutten av mai

AISSat-2 har vært ferdig bygget og klar for oppskyting siden slutten av 2012.

Mens den første satellitten fikk haik med en indisk bærerakett til den sirkulære polare banen 635 kilometer opp, skal den nye nanosatellitten skytes opp fra Bajkonur kosmodrom i Kasakhstan.

Den russiske rombasen har hatt en del problemer i senere tid. Det mest kjente og spektakulære uhellet skjedde da en Proton-M bærerakett på vei opp i rommet med tre Glonass navigasjonssatellitter havarerte like etter oppskyting 2. juli i fjor.

På tross av at Bajkonkur sto for hele 23 oppskytninger i fjor, og befestet sin posisjon som verdens største og mest aktive oppskytningsbase, har prolemene ført til forsinkelser og gjentatte utsettelser av for den norske satellitten, slik Teknisk Ukeblad får det fortalt.

Nå ligger det an til at AISSat-2 settes i bane om tre måneder.

– Den siste datoen vi har fått, og som vi nå forholder oss til, er oppskyting 29. mai, forteller prosjektleder Richard B. Olsen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Teknisk Ukeblad.

Les også: Se britenes nye stealth-drone

2. juli i fjor gikk det galt under oppskytning av en Proton-M fra Bajkonur. Raketten skar ut av kurs og endte i bakken etter et drøyt minutt.
2. juli i fjor gikk det galt under oppskytning av en Proton-M fra Bajkonur. Raketten skar ut av kurs og endte i bakken etter et drøyt minutt.

Billig og bra

Det skal sies at det langt fra er noen krise for Norges evne til havoveråking, så sant ikke AISSat-1 går ned for telling i morgen.

Da Olsen gjennomgikk status for AISSat-1 på FFI-forum tirsdag, viste han til at satellitten har en tilgjengelighet på 97 prosent og hele systemet 95 prosent. Ikke dårlig for det som i utgangspunktet var et demonstrasjonsprosjekt.

Satellitten har typisk seks timers avbrudd én gang i måneden. Problemene oppstår visstnok «alltid» fredag ettermiddag.

Den lille tassen på 20x20x20 centimeter passerer over Norge 15 ganger i døgnet og observerer opp til 30 000 skip globalt på samme tid.

Kystverket har ønsket seg hyppigere oppdateringer og gjerne litt mer stabilitet. Kopien AISSat-2 skal bidra til at observasjonssystemet får en oppetid på 99 prosent.

I tillegg er en tredje satellitt, AISSat-3, under bestilling.

Avdelingsdirektør Frank Udnæs ved Norsk romsenter, har også mange års erfaring fra den europeiske romfartsorganisasjonen Esa. Han forteller at FFI nyter stor respekt. Det samme gjør AISSat-1.

– Når folk får høre at Norge skaffet seg kapasitet til å overvåke all skipstrafikk over hele verden for kun 30 millioner kroner, tror de det ikke, fortalte Udnæs på FFI-forumet.

Les også: Prisbelønnet radar plukkes ned etter få år

Samarbeidsavtale

På samme FFI-forum ble det også inngått en ny samarbeidsavtale mellom forskningsinstituttet og Norsk romsenter.

– Du kan se på dette som en formalisering av et samarbeid som har pågått i flere år allerede, sier administrerende direktør John-Mikal Størdal i FFI til Teknisk Ukeblad.

På forumet sa han at avtalen vil sikre fortsatt innovasjon av høytsvevende teknologi som benyttes til jordnære formål.

Det handler også om internasjonale samarbeid og videre bygging av norsk romindustri som i 2013 omsatte for cirka 6,5 milliarder kroner.

Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, uttrykte en ambisjon om at samarbeidet ikke bare styrker arbeidet med småsatellitter, men også andre planlagte satellitter som det foreløpig ikke er penger til.

Les også:

– Føles som å få hundre hestekrefter ekstra

Unike bilder viser hvorfor helikoptre støyer

Skal finne den neste millionen exoplaneter  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.