Røykvarsler gir falsk trygghet

  • naturvitenskap

Et gråtende barn kommer inn på soverommet til mor og far. Klokken er halv to om natten.

- Dere må våkne, huset er fullt av røyk!

Mer enn ordene, som er dramatiske nok, er det frykten i barnets stemme som vekker foreldrene. Søvnen og døsigheten forsvinner raskt. Barnet har ikke overdrevet. Huset er så fullt av røyk at det er ytterst vanskelig å se noe som helst. Lukten fjerner all tvil: Det er brann.

Etter den første hektiske kontrollen erstattes frykten, som nå også har rammet foreldrene, av forvirret undring. Tilsynelatende brenner det ingen steder, det er ingen varme og alle husets tre røykvarslere er tause. Også den som med jevne mellomrom varsler om både dusjdamp og stekeos.

Svaret finner mor i kjøkkenskapet under vasken hvor det bare er forkullete rester igjen av søppelbøtten, og brannskader både i skapveggen og gulvet. Restene blir fraktet ut, og den friske oksygenrike luften får det som er igjen av søppelbøtten til å blusse opp i sultne, gule flammer. Frykten slår tilbake i fullt monn: Hvordan ville dette gått om ikke junior hadde våknet?

Dagen før er kjøkkenbordet oljet. Stikk i strid med advarslene på flasken havnet bomullsklutene i søppelbøtten etter endt jobb, der tok de fyr.

Skremmende valg

De tre røykvarslerne som forholdt seg tause under nattens drama, ble sendt til Norges branntekniske laboratorium ved Sintef for test. Undersøkelsene viste at alle er av godkjent type og fungerer i henhold til kravene.

- Disse er gode som nye, sier forsker Øyvin Brandt ved Norges branntekniske laboratorium.

De tre røykvarslerne er av samme type som finnes i de fleste norske hjem .

- Det er skremmende at flertallet som har installert røykvarslere hjemme, har valgt ioniske branndetektorer. De fleste branner i hjemmet starter som lavenergi branntilløp, såkalte ulmebranner. Ioniske detektorer reagerer dårlig på disse. De optiske varslerne reagerer normalt raskt på på denne type branntilløp, men har problemer med høyenergi branntilløp eller flammebranner, sier fagansvarlig Ronny Tande ved Sikkerhetssenteret til forsikringsselskapet IF.

Øyvin Brandt anslår fordelingen mellom ioniske og optiske røykvarslere i boliger til 90/10.

- Det burde vært en 50/50-fordeling, mener han.

Kjent svakhet

Allerede i april 1989 ble det gjennomført en større undersøkelse som dokumenterte forskjellene og svakhetene til de ioniske varslerne. I testen ble sengetøy antent av en sigarett i et soverom med dårlig ventilasjon. Det utviklet seg da en typisk ulmebrann uten åpen flamme. Den optiske varsleren reagerte etter drøyt 46 minutter. Den ioniske brukte hele en time og 23 minutter før den varslet om brannen.

- En person i den sengen ville hatt vanskeligheter med å overleve en time, fastslår Brandt.

En brann med åpen flamme førte derimot til rask reaksjon fra begge; 40 - 50 sekunder for den ioniske og 50 - 60 sekunder for den optiske røykvarsleren.

Forskriften som pålegger alle boliger å ha røykvarsler kom i 1990. Den inneholder ikke noe om svakhetene til de ioniske varslerne.

- Forskriftene sier bare at det skal installeres en røykvarsler i hver etasje i private boliger. I tillegg anbefales det sterkt å plasseres en detektor i alle soverom, sier Tande.

Han anbefaler alle å benytte optiske varslere, gjerne med tillegg av ioniske. Han anbefaler også at varslerne seriekoples slik at alle uler ved brann.

Det finnes kombinerte varslere, men de er ganske dyre. Tande mener det er like bra å sette en av hver sort ved siden av hverandre. Han viser til at 90% av industri- og næringsvirksomhet benytter optiske varslere.

Plasseringen av detektorene er viktig. De påvirkes av damp fra baderom, os fra kjøkken, elektromagnetisme fra lyskilder og elektrisk utstyr, eksos, støv og temperatursvingninger.

Gjør ingenting

Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE) har ansvaret for forskriftene for røykvarslere i eksisterende bygg i Norge. Direktoratet har ingen planer om å endre forskriftene til tross for svakhetene ved ioniske røykdetektorer.

- Vi lager ikke slike detaljerte forskrifter. De er mer funksjonsorienterte, sier senioringeniør Trond Dilling i DBE.

Han sitter med et utkast til en veiledning som skal følge forskriften. I utkastet er sterke og svake sider ved de to hovedtypene av røykvarslere beskrevet og folk blir oppfordret til å velge en kombinasjon.

- Det er ennå ikke er tatt noen avgjørelse om dette skal med i veiledningen, og det er delte meninger om hvor detaljert en slik veiledning bør være, sier Dilling. Han antyder at rapporten fra 1989 oppgir at kun 25 prosent av boligbrannene starter som ulmebrann, men tar forbehold om at han ikke har den aktuelle rapporten foran seg. - Det er gamle tall. Hvis det viser seg at andelen er høyere nå bør vi nok se på dette, sier han.

Dilling legger et klart ansvar hos leverandørene. - De må tilby en kombinasjon og opplyse om hva folk bør kjøpe, sier han.

En ny europeisk standard for røykvarslere er under utforming. Den vil sannsynligvis bli godkjent i Brüssel i løpet av neste år. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet å gjøre denne til norsk standard. Heller ikke denne vil gi noen anbefalinger eller pålegg om valg av type. - Det er en ren teknisk standard, sier Tom Høseggen i Norges byggstandardiseringsråd som behandler saken fra norsk side.

Flere muligheter

Karbonmonoksid (CO) er den skumleste av gassene som avgis. Alle branner utvikler CO og en konsentrasjon på 1 prosent er dødelig.

- Det er CO-gassen som tar liv, sier Tande.

Spesielle CO-detektorer varsler ved skadelige konsentrasjoner av karbonmonoksid. Frank Willy Ottesen i Cebon Norge sier at detektorene også bidrar til bedre innemiljø ved at de varsler dersom CO-nivået ligger over et visst nivå over et lengre tidsrom.

Ottesen anbefaler ikke å seriekople vanlige røykvarslere med CO-detektorer. Grunnen er at de varsler to helt forskjellige faresituasjoner, selv om alle branner utvikler CO.

Alle røyk- og CO-varslerne på det norske markedet importeres. Ingen produseres i Norge.