Rosetta må finne nytt komet-mål

  • naturvitenskap

Rosetta skulle etter planen blitt sendt ut i rommet med en Ariane 5-rakett 12. januar.

Men tapet av den første superversjonen av Ariane 5 den 11. desember, har satt alle Ariane 5-rakettene på bakken inntil videre. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har nå bestemt at oppskytningen av sikkerhetsmessige årsaker må utsettes.

Rosetta måtte vært skutt opp mellom 12. og 30. januar for at den skulle klart å nå det store målet - kometen Wirtanen. Etter planen skulle Rosetta skal gå inn i bane rundt kometen Wirtanen i november 2011 og senere lande på den. For å klare dette måtte Rosetta svingt innom flere planeter. Den utsatte oppskytningen umuliggjør denne krumspringene.

Norge er med på prosjektet som har vært planlagt i over 10 år. Forskerne må nå starte på den frustrerende og fordyrende oppgaven å redesigne ferden og finne en ny komet å besøke. Oppskytningen vil aller tidligste finne sted til høsten, men forsinkelsen vil trolig bli på minst et år og kanskje så mye som 2,5 år.

Tre til fire kometer vil bli vurdert og et valg mellom disse vil bli gjort i februar.

Budbringere fra fortiden

Kometer har alltid blitt betraktet som mystiske himmellegemer. Fortsatt vet vi forholdsvis lite om dem. De stupdykker fra tid til annen de indre områdene av Solsystemet. Kometkjernen er gjerne 5-15 kilometer stor og kan best karateriseres som skitten snø. Når den kommer innover mot solvarmen, fordamper gasser og spruter sammen med støv ut gjennom sprekker i "ballen".

Stoffet legger seg som en svær tåkesky rundt kjernen og partikkelstråling og lys fra Solen skyver gassene og støvet utover. Dermed oppstår kometens hale. Ofte har den to haler - en gasshale og en støvhale.

Kometer er budbringere fra fortiden. De inneholder urstoffet som Solsystemet ble laget av for 4,6 milliarder år siden. I nesten hele denne tiden har de vært ute i det dype, iskalde rommet rundt Solsystemet.

Kanskje har kometer også bidratt til livet på Jorden. De inneholder tildels ganske kompliserte organiske molekyler og dessuten store mengder vann. Når de en sjelden gang kolliderer med Jorden og andre himmellegemer, kan dette bli tilført dem.

Unikt prosjekt

Rosetta skal for første gang innhente en komet og det skal skje så langt fra Solen at kometen er kald og inaktiv. Den skal gå inn i bane rundt kometen. Dette er ytterst krevende fordi det skjer langt fra Jorden og fordi kometkjernen har svært beskjeden tyngdekraft. Meget forsiktig manøvrering er derfor påkrevet.

Fra sin bane skal sonden undersøke kometkjernen på sin vei innover mot solvarmen. Kjernen blir oppvarmet og begynner å sprute gass og støv ut i rommet. Rosetta vil for aller første gang vise oss fra første rad hvordan dette foregår.

Som om ikke dette er ambisiøst nok, inneholder Rosetta en landingsdel. Denne skal lande på selve kometkjernen og sende data derifra.