Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Røntgen kan gi informasjon om mørhetsgraden i kjøtt. Det kan gi en skalamerking innen kort tid.

INFORMED

Røntgen skal gi mørhetsgaranti på kjøttet

Snart kan vi som forbrukere være garantert å få den kjøttkvaliteten vi betaler for.

  • Forskning

Fakta

  • Prosjektet Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIA) finansiert av Norges forskningsråd.
  • Samarbeidspartnere i prosjektet: Nortura (prosjekteier), Animalia, Faccsa ProlongoSkala Maskon, Tomra, Hennessy Grading Systems, SINTEF, Liverpool John Moores University, Universitet for Miljø og Bioteknologi
  • Måleprinsippene som ble prøvd ut var flerenergirøntgen, mekaniske kraftsystemer og mikrobølgespektroskopi.

Er du en av dem som har kjøpt dyrt kjøtt til lørdagskvelden, sittet og gumlet på gjenstridige fibre og ergret deg? Nå blir det snart en endring på dette.

I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljø, har Sintef vært med på å utvikle målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.

Tre nye sensorsystemer skal måle mørhet, vann-bindingsevne/aktivitet, bakteriell forurensing og deteksjon av fremmedlegemer.

Lavenergirøntgen

I dag finnes det pakket kjøtt i ferskvaredisken som er merket med mørhetsgrad og langtidsmørning. Men forbrukeren har ingen garanti for sannhetsgehalten i dette.

Matbransjen har selv tatt initiativ til å forsikre seg om at det de leverer holder mål. De ønsket et prosjekt som gikk på å måle mørhet.

– Sintef har gjennom flere år hatt prosjekter på røntgen og røntgendetektorer og skaffet seg kunnskap om bruken til ulike formål, og nå har vi brukt lavenergirøntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt, opplyser Marion O'Farell på Sintef.

For å gjennomlyse strukturer i kjøtt benyttes det lavere røntgenenergier enn vanlig – og med ulike nivåer.

– Dette gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet. Resultatene viser at det er mulig å skille kjøttprøver fra samme muskelen i to-tre ulike grupper ut fra både mørhet og vannbinding, sier O'Farell.

Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskelfibre.

I tillegg er det gjennomført flere store forsøk ved Liverpool John Moores University, i samarbeid med resten av prosjektgruppen.

De lovende resultatene for vannaktivitet og vannbindingsevne skal videreutvikles for å kunne tas i bruk i industrien.

Les også: Audi lager diesel av CO2 og vann til 8 kroner literen

Tomra utvikler prototype

Selskapet Tomra er i dag mest kjent for sortering av plaster og gjenkjenning av flasker, men har også lang erfaring i røntgen brukt mot gruveindustrien.

Basert på resultatene fra prosjektet Informed har Tomra designet og bygget en prototype med lavenergirøntgen som kan brukes i næringsmiddelindustrien for å måle mørhet og detektere fremmedlegemer av plast i kjøtt.

Denne testes nå.

Les også: Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?

Vinn-vinn-situasjon

– Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1-4, sier O'Farell.

Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret, og sannsynligvis legge på prisen når kvalitet kan garanteres.

Les også: Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?