NYE IDEER: - Jeg er åpen for nye ideer. Vi må finne ut hvordan vi skal nå fram internasjonalt, men jeg kan ikke skjønne at vi skal subsidiere andre lands industrer for å konkurrere med våre egne, sier Rolf Hestenes. (Bilde: Anders J. Steensen)
BRINGE VIDERE: ¿ Vi må sørge for at vår offshoreindustri er i stand til å møte framtidens utfordringer. Da spiller standardisering og bruk av våre standardkontrakter en viktig rolle, sier Hestenes. (Bilde: Anders J. Steensen)

Rolf Hestenes i Norsk Industri: Vil ha rederne som ny kundegruppe

  • nettarkiv

1. mai overtok Rolf Hestenes (65) bransjeansvaret for olje og gass i Norsk Industri etter at tidligere bransjesjef Knut Aaneland overraskende gikk til North Energy. Hestenes hadde inntil da sittet som fagsjef i olje og gass.

– Vi måtte finne en løsning, og da var jeg nærmest, sier han. Tidligere har han vært industriattaché i London, og han har ledet Kværner Engineerings kontor i London.

– Hvilke oppgaver er viktigst for leverandørindustrien framover?

– Selv om investeringsnivået på norsk sokkel vil være høyt i mange år framover, er det få store nye utbygginger. Derfor vil en stor del av oppgavene være knyttet til vedlikehold og modifikasjoner på eksisterende installasjoner. De aller fleste utbyggingsoppgaver er knyttet til mindre felt med tilbakekobling til eksisterende infrastruktur, sier Hestenes.

– Vi ser også at det kommer en hel rekke nye aktører. Tidligere har vi hovedsakelig konsentrert vår aktivitet om de store oljeselskapene som ha hatt utbyggingsoppgaver på sokkelen. Nå kommer nye oljeselskaper inn. Dessuten ser vi at en rekke norske rederier posisjonerer seg i FPSO-markedet. Her har norsk leverandørindustri mye å tilby.





– De nye aktørene opererer annerledes enn de store oljeselskapene. Hvordan skal dere nå frem?

– Vi har allerede snakket med en rekke av de nye operatørene som Talisman og PetroCanada. Vi snakker også med BP og ConocoPhillips, Eni og Total for om mulig å få selskapene til å bruke våre nye standardkontrakter som er utarbeidet i samarbeid med StatoilHydro. For våre medlemmer er det viktig at selskapene bruker disse kontraktene fordi det styrker mulighetene for å få arbeid for norsk leverandørindustri.

Hestenes forteller at kontraktene som BP har brukt både når det gjelder fornyingen av Valhall og for Skarv-prosjektet, har gjort at norsk leverandørindustri ikke er konkurransedyktig.

- Vi har vår styrke der hvor det er totalkontrakter, hvor leverandøren står for detaljkonstruksjonen, innkjøp, bygging, testing og igangsetting. Hvis vi ser på de prosjektene som både nasjonalt og internasjonalt er gjennomført etter den norske modellen, har de vakt oppsikt. De er gjennomført i henhold til spesifikasjoner, kvalitet, tid og budsjett.

– Hva med rederne?

– Hittil har vi hatt liten kontakt med rederne og det nye miljøet som er i ferd med å bygges opp rundt flytende produksjon. Hvordan vi som industri skal angripe dette, vil jeg ta opp med styret. En idé kan være å etablere flere møteplasser enn de to medlemsmøtene vi har i året i Oslo og strategikonferansen i Stavanger. Kanskje burde vi hatt temamøter lokalisert andre steder som FPSO-møte i Sandefjord, boring og brønn i Kristiansand, offshore servicefartøy i Ålesund osv. Alt sammen knyttet til de viktige klyngene som er etablert langs kysten.





– Vi har sett at flere store leverandører organiserer seg i Oljeindustriens Landsforening, OLF, framfor Norsk Industri. Burde de ikke vært organisert i Norsk Industri?

– Vi har et godt samarbeid med OLF, men det er organisasjonsfrihet i Norge. Jeg vil understreke at vi mye heller vil samarbeide med OLF enn å ha en konflikt. Det er ingen motsetningsforhold mellom oss.

– Vi har 140 medlemsbedrifter, mens det eksisterer rundt 1400 leverandørbedrifter registrert i Norge. Flere av disse leverer både til offshore og til annen maritim næring som skipsbygging og skipsfart. Jeg tror vi vil se en tilnærming mellom bedrifter som leverer til offshoreindustrien og til skipsindustrien. Jeg ser derfor ikke borti fra at vi kanskje på sikt bør samordne våre to bransjeorganisasjoner henholdsvis olje og gass, og skip til en organisasjon.

– Offshoreindustrien blir beskyldt for å være lite miljøvennlig. Hva er Norsk Industris holdning til dette?

Både oljenæringen og oss som leverandørbedrifter arbeider under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi tar dette meget alvorlig og har disse aspektene som en del av vår kundefokus. I motsetning til flere av miljøorganisasjonene, legger vi stor vekt på å få fram fakta. Men dessverre er det slik at enkelte nærmest har et religiøst forhold til klima og miljø. Det tar tid å utvikle ny teknologi, enten det er til oljeutvinning eller det er til miljøforbedrende tiltak. I

Hestenes er opptatt av at myndighetene opprettholder sin innsats når det gjelder forskning og utvikling:

– Jeg frykter for nedskjæringer både i Petromaks og i Demo 2000, begge programmer som betyr mye for utviklingen av norsk oljenæring. Særlig viktig er det nå når det ikke lenger finnes store utbygginger på blokka. Tidligere var det slik at det var de store utbyggingene på sokkelen som drev frem ny teknologi. Da ble FOU-kostnadene belastet prosjektet og lisensinnehaverne, deriblant staten. Kuttet, eller hvileskjæret som regjeringen kalte kuttet, har medført at gode prosjekter og ideer er lagt i en skuff.