Industrikremmeren Røkke er flinkere til å selge enn til å skape, viser tall fra Aker MAritimes årsrapporter. (Bilde: Hugo Ryvik)

Røkke: Industrikremmer

Røkke har selv kalt seg industribygger i betydningen av å skape arbeidsplasser og sikre industribedrifter videre vekst. Men etter at han kom inn i Aker-konsernet i 1995, har hverdagen bestått av kjøp, salg og omstilling. Salgene overstiger veksten og antall ansatte i industriselskapet faller, både i Norge og internasjonalt. Industrikremmer kan være en mer passende betegnelse enn industribygger.





- Begrepet industribygging betyr for meg å bygge industrianlegg, utvikle produkter, bygge opp de ansattes kompetanse, og å øke bedriftens overlevingsevne. Å skape nye arbeidsplasser kan også være industribygging. I vår tid er det dessverre få som driver med industribygging her til lands. Mye bra virksomhet blir solgt ut av landet, sier Dahle.

Aker Maritimes organiske vekst har vært minimal i perioden fra 1996 til 2001; ifølge årsrapportene er kun småpenger investert i bygging og utvidelser ved kjernevirksomhetene i Norge. Antall ansatte er gått tilbake med 16 prosent her til lands.

Null vekst

Kjell Inge Røkke hevdet i en kronikk i Aftenposten i november 2000 at han bruker om lag 95 prosent av sin formue på industrielt byggende virksomhet. Ifølge Aker Maritimes årsrapport for 1997 skulle selskapet vokse kraftig i omsetning og resultat gjennom organisk vekst og oppkjøp av virksomheter. Men i 2000 lå både omsetning og resultat på samme nivå som i 1996.

Aker Maritime hevder at nesten tre milliarder kroner er investert og besluttet investert i selskapets norske virksomheter siden 1996, men har ikke gitt noen detaljert informasjon om hva pengene er brukt til. I selskapets årsrapport for 2000 er bruttoinvesteringer definert som sum av anleggsinvesteringer og finansinvesteringer.

En gjennomgang av Aker Maritimes årsrapporter fra 1996-2000 avslører at et anlegg til om lag 60 millioner kroner for opphogging av plattformer på Aker Stord er det eneste nye anlegget av betydning selskapet har etablert siden 1996, som ikke senere er blitt solgt.

Mangelfull informasjon

"Aker Martime har i 2000 solgt eiendeler for mer enn seks milliarder kroner", står det i årsrapporten for 2000. Videre rapporteres at "investeringsnivået knyttet til den ordinære virksomheten har vært begrenset", og: "Det ble i 2000 kun foretatt nødvendige investeringer for å opprettholde sikker, rasjonell drift innenfor de eksisterende enhetene." Heller ikke i 2001 ble det brukt særlig mye penger på å bygge nye anlegg eller ruste opp eksisterende anlegg.

Teknisk Ukeblad ba i november i fjor om å få en oversikt over selskapets største og viktigste investeringer i nye industrianlegg og opprusting av eksisterende anlegg i Norge. Økonomer TU har snakket med, mener at et selskap som Aker burde kunne gi den etterspurte informasjonen på kort tid, men det har ikke skjedd.

Foreløpig har Aker kun gitt et par eksempler på investeringer i selskaper som nå er solgt, og fortalt at nærmere en halv milliard kroner - inkludert tilskudd fra myndighetene - er brukt til kompetanseheving.

Mange krumspring

Fra 1996 til 1998 brukte Aker Maritime store summer på å kjøpe bedrifter. Milliardbeløp ble også brukt på å investere i Dypvannselskapet, bygge opp seismikkvirksomheten i Aker Geo, og bygge to prosessanlegg for oljeproduksjon fra flytende enheter. Men i løpet av 2000 ble både Dypvannsselskapet og seismikkvirksomheten solgt til utenlandske selskap. Prosessanleggene ble solgt i 2001.

Strategiske transaksjoner for å for å styrke selskapets finansielle posisjon, kaller Aker Maritime disse transaksjonene i årsrapporten for 2000. Dette er helt i tråd med Røkkes begreper, ifølge hans kronikk: "Aker RGI er et investeringsselskap med langsiktige industrielle holdninger. Forretningsideen er kjøp, industriell utvikling og salg av selskaper. Dette industrielle elementet er vår hovedsatsing."