Ny oppførsel: Yiannis Aloimonos utvikler robotsystemer som er i stand til å kjenne igjen objekter og generere ny oppførsel på basert på observasjoner og algoritmer. (Bilde: John T. Consoli / UMD)

KUNSTIG INTELLIGENS

Robot lærer seg å lage omelett på Youtube

Skal kunne tenke selv.

Australske og amerikanske forskere har i et samarbeid utviklet en robot som skal være i stand til å følge instruksjoner ut fra videoer på Youtube.

Teknologien framstilles som startskuddet for en drøm gått i oppfyllelse for den som har stor apetitt om morgenen, men lite ork til å karre seg opp for å lage maten selv. I teorien kan da den morgentrøtte sende en lenke med en matlagingsvideo til roboten på kjøkkenet og vente til duften av kaffe og bacon trenger inn til soverommet.

Ifølge et presseskriv fra Maryland-universitetet, er gjennombruddet at robotene kan “tenke selv”, og avgjøre selv den beste kombinasjonen av observerte bevegelser.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Maryland-universitetet og teknologiforskningssenteret i Australia, NICTA.

Les også: Nytt dataprogram skal være «uslåelig» i poker

Gjennombrudd?

– Andre har prøvd å kopiere bevegelser. Vi prøver isteden å kopiere målet. Det er dette som er gjennombruddet, sier Yiannis Aloimonos som er professor i datavitenskap ved Maryland-universitetet.

Jim Tørresen er professor i Informatikk ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken “Hva er kunstig intelligens”. Han mener forskningsresultatet neppe er det gjennombruddet det utgir seg for å være.

– Det finnes rikelig av eksempler på “gjennombrudd” innen kunstig intelligens som umiddelbart virker svært overbevisende. Utfordringene oppstår imidlertid når systemer skal brukes utenfor den rammen som de er laget innen, i form av mer komplekse eller generelle problemer, sier Tørresen til Teknisk Ukeblad.

– Det er samtidig et interessant fremskritt i robot-opplæring hvis du kan programmere en robot ved å la den se videoer framfor at du skal fysisk instruere den. Likevel blir spørsmålet hvor bra den vil gjøre det i forhold til å kanskje ha noen forhåndsprogrammerte funksjoner eller muligheten for å motta et program med instruksjoner, sier Tørresen.

Les også: Denne maskinen knekte de umulige kodene

AI-forsker Cornelia Fermüller og avgangsstudent Yezhou Yang jobber med å identifisere og etterligne intrikate håndbevegelser. John T. Consoli / UMD

Farlig?

Tørresen har engasjert seg i debatten som Elon Musk og Stephen Hawking har startet der de belyser de mulige farene ved kunstig intelligens. I et teknologiinnlegg på dn.no sier han følgende:

– Den største faren med kunstig intelligens, som med annen teknologi, er at noen misbruker den med intensjon. Vi må også sørge for at systemene ikke blir istand til å ta selvstendige avgjørelser uten mulighet for menneskelig overvåkning og eventuelt godkjennelse.

Ved universitetets institutt for informatikk blir det forsket en del på kunstig intelligens i flere former.

– Vi jobber med å studere bevegelse fra både mennesker og roboter. Innen robotikk er vi opptatt av modellering og simulering av oppførsel og også se hvordan den fysiske utformingen av roboten påvirker hvor effektiv den er, sier Tørresen.

Et eksempel på forskning på kunstig intelligens ved UiO er prosjektet “Engineering Predictability with Embodied Cognition” som er støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet skal foregå i tidsrommet 2015-2019.

I desember ble også masterstudenten Andreas H. Iversen uteksaminert med en oppgave om bruk av kunstig intelligens i teknologi som lar døve oppfatte lyd og tale.

Les også: Nå er dette «sosiale mediet» større enn noensinne

Nevroner

Maryland-universitetets institutt for avanserte datastudier forteller at robotens læreevne er basert på en programvarearkitektur kjent som nevrale nettverk for dyp læring. Nevrale nettverk har ifølge UiO utspring i studier av den menneskelige hjerne og er forsøk på å la programvare etterlikne måten hjerner lærer og tenker.

– Det er et nettverk som består av flere lag av noder enn de nettverkene som var populære for noen år siden, sier Tørresen.

Liknende utgaver av nevrale nettverk skal ifølge Maryland-universitetet allerede være i bruk for eksempel på ansiktsgjenkjenningsprogramvaren til Facebook og stemmegjenkjenningsfunksjonene som befinner seg på smart-telefonene.

– Talegjenkjenning er ett av mange eksempler gjennom utfordringen som oppstår når det skal gjenkjennes tale fra mange ulike personer. Det er ikke lett, selv i dag og med mange års forskning, sier Tørresen.

Les også: Begrepet kunstig intelligens oppstod i 1956. Hvor er vi nå?

Digital samhandling

– Vi prøver å skape en teknologi som gjør at roboter etter hvert kan samhandle med mennesker, sier Cornelia Fermüller som er forsker ved Maryland-universitetet.

De jobber med at robotene kan tolke menneskers handlinger med verktøy og oversette dette til egne handlinger. En ting er å forstå hvordan en robot greier å utføre handlingene og forstå hva som skjer. En annen ting er å forstå hvordan menneskehjernen fungerer når den lærer og tolker det den ser.

– Vi er intereressert i å forstå alle disse komponentene. Hvordan er handlingen utført av mennesker? Hva er de kognitive prosessene bak den? sier Fermüller.

Les også: Googles mystiske supermaskin skal utnytte kvantemekanikk

Er fremtidens roboter kokker?

Tørresens edruelige betraktning av det påståtte gjennombruddet trenger likevel ikke tolkes som et tilbakeslag for den morgentrøtte gourmet.

– Innen matlaging tror jeg det vil skje mye fremover. Vi har allerede mange maskiner på kjøkkenet og om noen år har vi trolig også en "robot-assistent” ved kjøkkenbenken. I tillegg til å laste ned oppskrifter og handleliste fra matbutikken, vil vi kanskje også kunne laste ned et tilhørende robotprogram slik at assistenten kan lage den planlagte middagen for oss. Kanskje en fremmed tanke i dag, men det var det trolig også med vaskemaskinen og robotstøvsugeren før de inntok hjemmene våre, sier Tørresen.

Les også:

Flyalarmen kan bli ubrukelig fra 2017

Denne forskeren kan jage vekk 9 av 10 troll på nettet  

Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015