River gjerdene

Alle som krever opplysninger om miljøpåvirkningen fra offentlig eller privat virksomhet, skal få det. Den som påvirker miljøet skal selv gi allmennheten opplysninger om dette. Hittil har grunnleggende rettigheter til å delta i beslutninger som angår lokalmiljøet og til å søke juridisk bistand for å beskytte rettigheter til et rent miljø, vært begrenset for store deler av Europas befolkning.

Ideen om å gi alle europeiske borgere en lovfestet rett til miljøinformasjon ble lansert gjennom Miljø for Europa-prosessen, et forum for europeiske miljøministre. På den tredje ministerkonferansen i Sofia i 1996 vedtok ministrene å støtte retningslinjer utarbeidet av FNs økonomiske kommisjon for Europa (UN/ECE), om borgeres tilgang til miljøinformasjon og deltakelse i beslutningsprosesser som påvirker miljøet. Ministrene besluttet videre at en juridisk bindende, internasjonal konvensjon på området skulle vurderes.

Må ratifiseres

I de påfølgende to år forhandlet representanter for de europeiske regjeringene intenst med internasjonale og frivillige organisasjoner. På den fjerde ministerkonferansen i Århus i 1998 signerte 39 europeiske miljøministre samt EU-kommisjonen Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon; allmenhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet.

For å tre i kraft må minst 16 land ratifisere avtalen. Til nå har ti stater, hovedsakelig østeuropeiske og nylig uavhengige stater i tidligere Sovjetunionen, ratifisert (se kart). Majoriteten av EU-medlemmer og andre vestlige land er i øyeblikket opptatt med å tilpasse nasjonal lovgivning til konvensjonen og ventes å ratifisere i nær framtid. Ved siden av europeiske land kan konvensjonen i prinsippet tiltredes av alle land i verden, et ganske unikt tilfelle for en avtale som i utgangspunktet er bindende for Europa.

Nytt landskap

Når Århuskonvensjonen trer i kraft, trolig i løpet av 2001, vil det skapes et helt nytt landskap for miljøinformasjon i Europa. Enhver borger eller forening vil kunne kreve fri tilgang på skriftlig eller elektronisk informasjon om miljøets tilstand av enhver offentlig myndighet i de land som er med i avtalen. De kan videre kreve tilgang til økonomiske analyser benyttet i beslutningssaker som er viktige for miljøet, og til informasjon om helse og sikkerhet for mennesker, kulturminnesmerker og infrastruktur som kan påvirkes av miljøtilstanden.

Selv om adgang til slik informasjon kan nektes av hensyn til nasjonal sikkerhet eller forretningshemmeligheter, kreves det en klar begrunnelse innenfor en gitt tidsfrist for å kunne avslå innsyn. Dette kan ikke misbrukes til å tilbakeholde ikke sensitiv informasjon. For eksempel skal deler av sensitive dokumenter som ikke inneholder klassifisert informasjon, frigis. Konvensjonen åpner således for utvidet alminnelig dokumentinnsyn og for deltakelse i beslutningsprosesser som angår miljøet. Dersom informasjon tilbakeholdes eller er mangelfull, åpner konvensjonen for bruk av rettslige sanksjoner.

Banebrytende

Konvensjonen pålegger alle land aktivt å gjøre miljøstilstandsrapporter og miljødatabaser tilgjengelig gjennom passende kommunikasjonkanaler, internett inkludert.

Privat industri har få forpliktelser under konvensjonen, men landene forventes gradvis å etablere registre med utslippsdata fra alle viktige forurensingskilder. Eksempler fra slike tiltak er positive. USA etablerte et nasjonalt kjemikalieregister i 1988, hvor alle bedrifter ble pålagt å offentliggjøre utslipp av visse giftige kjemikalier. Ti år senere var utslippene av disse kjemikaliene redusert med 45 prosent.

FNs miljøprogram (Unep) ser på Århuskonvensjonen som banebrytende, og har bidratt med et diskusjonsnotat om bruk av elektroniske hjelpemidler som internett for å støtte konvensjonsarbeidet. En egen arbeidsgruppe er etablert for å følge opp dette arbeidet, og med finansiell støtte fra Miljøverndepartmentet arrangerte Grid-Arendal et arbeidsgruppemøte i Arendal 8. - 9. mars. Over 30 stater og ti internasjonale og frivillige organisasjoner deltok. Som grunnlag for videre prioritering av arbeidet innenfor konvensjonen anbefalte møtet blant annet følgende:

- Utvikling av offentlige miljømyndigheters kapasitet i bruk av elektroniske hjelpemidler.

- Utvikling av felles standard og hjelpemidler for formidling av miljøinformasjon over internett.

- Etablering av brukervennlige portaler for publikums tilgang på miljøinformasjon.

- Aktiv bruk av internett i markedsføring om hvordan konvensjonen kan hjelpe den enkelte innbygger.

- Samarbeid med frivillige organisasjoner, massemedier og andre brukere for å forbedre kvalitet og tilgang på elektronisk miljøinformasjon.

- Støtte til offentlige sentra for publikumsadgang til miljøinformasjon i land med dårlig utbygd elektronisk infrastruktur.