– I 2050 vil EUs totale primærenergiforbruk være 30 prosent under 2005-nivået. Importen av olje og gass vil avta til det halve i forhold til i dag, skriver EU-kommisjonen i et scenario i forarbeidet til Energi Roadmap 2050, som legges frem i løpet av høsten.
Store konsekvenser
– Vi vil gjerne ha et ord med i laget når EU-kommisjonen i løpet av året legger frem Energy Roadmap 2050, sier generalsekretær Torstein Indrebø i IGU.
Han er i full gang med å legge aller siste hånd på organiasjonens strategidokument som han håper vil få kommisjonen til å stake ut en langsiktig energipolitikk der gassenergi inngår som en viktig del i EUs fremtidige energimiks.
– Energy Roadmap 2050 blir et viktig dokument for den internasjonale gassindustrien. Hvis IGU ikke lykkes med å nå frem med våre synspunkter, kan det få store konsekvenser, både oppstrøms og nedstrøms, og skape stor usikkerhet om den fremtidige gassforsyningen i Europa. Det er like viktig med etterspørselssikkerhet som forsyningssikkerhet, et poeng vi vil fremheve både i forkant og etterkant av møtene vi skal ha med EU-kommisjonen, sier Indrebø, som leder IGU-sekretariatet fra Statoils kontorer på Kjørbo i Sandvika.
110 selskaper
Der samler han og en stab på fem alle trådene fra et internasjonalt nettverk som består av 110 gasselskaper over hele verden.
Akkurat i disse dager er det de politiske utfordringene Indrebø er mest opptatt av.
Gassenergi sliter med å få politisk oppmerksomhet, til tross for at flere land i en årrekke har vært avhengige av naturgassens bidrag for å få energiregnskapet til å gå opp.
I enkelte land har gassenergi en markedsandel på over 30 prosent.
Nevnte ikke gass
– Et typisk eksempel opplevde vi nylig da den tyske Bundesregierung la frem sitt Energikonzept. Gass var nesten ikke nevnt, bare fornybart og kjernekraft. Vi fikk i stand et møte med det tyske energidepartementet og presiserte at dette var en klar feilvurdering. Svaret vi fikk er også typisk: De hadde ingen problemer med gass, men Energikonzept var laget for å presisere de forpliktelsene landet har overfor 20-20-20-målet. Kort tid etter vedtok Merkel-regjeringen å avvikle kjernekraftverkene, sier en lettere oppgitt Indrebø.
Han understreker at nettopp i en slik situasjon er det enda viktigere å gi gassindustrien en langsiktig rolle. Både installasjoner on- og offshore og infrastruktur på land har som regel en levetid på minst 20-30 år.
– Parallelt ligger et helt nytt, fornybart energisystem, inkludert CCS-teknologien, langt frem i tid. Det er urealistisk ikke å se på gass i et slikt perspektiv. Gassen er her og vil være en langsiktig del av verdens energiutfordringer, sier Indrebø.
Hvem betaler?
Aller nærmest Indrebøs hjerte ligger nok høna-og-egget-diskusjonen som foregår både i Tyskland, Nederland og Norge: Hva kommer først, gassen eller gassinfrastrukturen? Hvem skal betale gassregningen, og hvordan skal den betales?
– Jeg tror neppe det er mulig å etablere nye transportlinjer med kapasitet for 20-30 BCM i året i Europa uten langsiktige kjøpsforpliktelser. Det er tvilsomt om Nord Stream hadde blitt realisert uten medvirkning fra finansielt sterke selskaper som E.ON Ruhrgas, Gasunie, BASF/Wintershall og GdF Suez. De er alle betydelige avtakere av energien som skal frem til markedene i Vest-Europa, og er langsiktige gasskjøpere. Det er bare et par land i verden, USA og til en viss grad Storbritannia, som har et likvid gassmarked og et fullt utbygd gassnett. Store deler av Europa er fremdeles ikke tilkoplet nettet, sier Indrebø.
Les også: – Trenger peak oil-plan
Russisk gassgigant til Nordsjøen
Langsiktighet
Også norske energimyndigheter er opptatt av det langsiktige forsyningbildet:
– Vi har ved en rekke anledninger understreket behovet for langsiktighet overfor myndighetene i EU og europeiske importland. Gass er nesten fraværende i diskusjonene om den fremtidige forsyningen i Europa, sier statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet (OED).
– Tydelige signaler om å satse på gass vil virke positivt på investeringsviljen blant gassprodusentene. I neste omgang vil det gi økt produksjon og bedre infrastruktur og dermed forsyningssikkerhet. Større sikkerhet for etterspørselen vil dermed også gi større forsyningssikkerhet, sier Henriksen.
Sikreste energikilde
– Det vi ber om er et avkastningsnivå og entydige rammebetingelser som gjør det attraktivt for gassindustrien å investere, sier Indrebø i IGU.
Det mest spissede budskapet fra IGU hittil er kanskje CARES-kampanjen, som løfter hovedprinsippene i Gas Advocacy opp til et enkelt og forståelig språk.
– Vi forsøker å gi gassenergi et ansikt i den løpende debatten; kort fortalt at gass er både ren, økonomisk attraktiv, pålitelig, effektiv og sikker. Mer utdypende at gass kan bidra til å redusere klimaeffekten raskt, samtidig som gassenergi er både kostnads- og energieffektiv. Og ikke minst; at det er sikkert å bruke naturgass. Det siste kan vi dokumentere; gassektoren har faktisk den beste sikkerhetspraksisen i hele energiindustrien, presiserer generalsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU).
Les også: Vil ha gassrør til Russland
