HVEM SKAL BETALE?: Gassindustrien investerer milliarder i produksjons- og transportfasiliteter. Bildet er fra Vyborg i Russland, der Nord Stream går i sjøen. Prislapp: 60 milliarder NOK. (Bilde: Nord Stream AG)

– Risikerer stort fall i gassforsyningen

  • Olje og gass

– I 2050 vil EUs totale primærenergiforbruk være 30 prosent under 2005-nivået. Importen av olje og gass vil avta til det halve i forhold til i dag, skriver EU-kommisjonen i et scenario i forarbeidet til Energi Roadmap 2050, som legges frem i løpet av høsten.





Store konsekvenser

– Vi vil gjerne ha et ord med i laget når EU-kommisjonen i løpet av året legger frem Energy Roadmap 2050, sier generalsekretær Torstein Indrebø i IGU.

Han er i full gang med å legge aller siste hånd på organiasjonens strategidokument som han håper vil få kommisjonen til å stake ut en langsiktig energipolitikk der gassenergi inngår som en viktig del i EUs fremtidige energimiks.

– Energy Roadmap 2050 blir et viktig dokument for den internasjonale gassindustrien. Hvis IGU ikke lykkes med å nå frem med våre synspunkter, kan det få store konsekvenser, både oppstrøms og nedstrøms, og skape stor usikkerhet om den fremtidige gassforsyningen i Europa. Det er like viktig med etterspørselssikkerhet som forsyningssikkerhet, et poeng vi vil fremheve både i forkant og etterkant av møtene vi skal ha med EU-kommisjonen, sier Indrebø, som leder IGU-sekretariatet fra Statoils kontorer på Kjørbo i Sandvika.





KILDER: BP Statistical Review of World Energy/2011. Global gasshandel viser den samlete strømmen av naturgass mellom de ulike landene transportert i rørledninger og LNG på skip. Merk at gasstrømmene kan gå begge veier; eks. mellom USA og Canada, der USA importerte 92,4 BCM fra Canada, mens Canada importerte 20,9 fra USA i 2010. * Norges sikre gassreserver. (Graf: G21).

110 selskaper

Der samler han og en stab på fem alle trådene fra et internasjonalt nettverk som består av 110 gasselskaper over hele verden.

Akkurat i disse dager er det de politiske utfordringene Indrebø er mest opptatt av.

Gassenergi sliter med å få politisk oppmerksomhet, til tross for at flere land i en årrekke har vært avhengige av naturgassens bidrag for å få energiregnskapet til å gå opp.

I enkelte land har gassenergi en markedsandel på over 30 prosent.

Nevnte ikke gass

– Et typisk eksempel opplevde vi nylig da den tyske Bundesregierung la frem sitt Energikonzept. Gass var nesten ikke nevnt, bare fornybart og kjernekraft. Vi fikk i stand et møte med det tyske energidepartementet og presiserte at dette var en klar feilvurdering. Svaret vi fikk er også typisk: De hadde ingen problemer med gass, men Energikonzept var laget for å presisere de forpliktelsene landet har overfor 20-20-20-målet. Kort tid etter vedtok Merkel-regjeringen å avvikle kjernekraftverkene, sier en lettere oppgitt Indrebø.

Han understreker at nettopp i en slik situasjon er det enda viktigere å gi gassindustrien en langsiktig rolle. Både installasjoner on- og offshore og infrastruktur på land har som regel en levetid på minst 20-30 år.

– Parallelt ligger et helt nytt, fornybart energisystem, inkludert CCS-teknologien, langt frem i tid. Det er urealistisk ikke å se på gass i et slikt perspektiv. Gassen er her og vil være en langsiktig del av verdens energiutfordringer, sier Indrebø.





SØKELYSET?PÅ?ETTERSPØRSELSSIKKERHETEN:?Generalsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU), mener etterspørselssikkerheten er underkommunisert. (FOTO: Svein Erik Dahl/G21).
SØKELYSET PÅ ETTERSPØRSELSSIKKERHETEN:Generalsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU), mener etterspørselssikkerheten er underkommunisert. Svein Erik Dahl/G21

Hvem betaler?

Aller nærmest Indrebøs hjerte ligger nok høna-og-egget-diskusjonen som foregår både i Tyskland, Nederland og Norge: Hva kommer først, gassen eller gassinfrastrukturen? Hvem skal betale gassregningen, og hvordan skal den betales?

– Jeg tror neppe det er mulig å etablere nye transportlinjer med kapasitet for 20-30 BCM i året i Europa uten langsiktige kjøpsforpliktelser. Det er tvilsomt om Nord Stream hadde blitt realisert uten medvirkning fra finansielt sterke selskaper som E.ON Ruhrgas, Gasunie, BASF/Wintershall og GdF Suez. De er alle betydelige avtakere av energien som skal frem til markedene i Vest-Europa, og er langsiktige gasskjøpere. Det er bare et par land i verden, USA og til en viss grad Storbritannia, som har et likvid gassmarked og et fullt utbygd gassnett. Store deler av Europa er fremdeles ikke tilkoplet nettet, sier Indrebø.

Les også: – Trenger peak oil-plan

Russisk gassgigant til Nordsjøen

Europa må bruke mer gass

Langsiktighet

Også norske energimyndigheter er opptatt av det langsiktige forsyningbildet:

– Vi har ved en rekke anledninger understreket behovet for langsiktighet overfor myndighetene i EU og europeiske importland. Gass er nesten fraværende i diskusjonene om den fremtidige forsyningen i Europa, sier statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet (OED).

– Tydelige signaler om å satse på gass vil virke positivt på investeringsviljen blant gassprodusentene. I neste omgang vil det gi økt produksjon og bedre infrastruktur og dermed forsyningssikkerhet. Større sikkerhet for etterspørselen vil dermed også gi større forsyningssikkerhet, sier Henriksen.

Sikreste energikilde

– Det vi ber om er et avkastningsnivå og entydige rammebetingelser som gjør det attraktivt for gassindustrien å investere, sier Indrebø i IGU.

Det mest spissede budskapet fra IGU hittil er kanskje CARES-kampanjen, som løfter hovedprinsippene i Gas Advocacy opp til et enkelt og forståelig språk.

– Vi forsøker å gi gassenergi et ansikt i den løpende debatten; kort fortalt at gass er både ren, økonomisk attraktiv, pålitelig, effektiv og sikker. Mer utdypende at gass kan bidra til å redusere klimaeffekten raskt, samtidig som gassenergi er både kostnads- og energieffektiv. Og ikke minst; at det er sikkert å bruke naturgass. Det siste kan vi dokumentere; gassektoren har faktisk den beste sikkerhetspraksisen i hele energiindustrien, presiserer generalsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU).

Les også: Vil ha gassrør til Russland