Ringenes herrer

  • naturvitenskap

Uranus er nesten 3 milliarder km fra Solen, 20 ganger avstanden mellom Solen og Jorden.

Et av flere store europeiske teleskoper tilhørende European Southern Observatory (ESO) i Chile har tatt disse sylskarpe bildene av planetene i det ytre solsystemet.

Bildene er tatt i nærinfrarødt lys (K-båndet som har bølgelengde 2,2 mikrometer) ved hjelp av såkalt adaptiv optikk. På grunn av urolig luft vil alltid bilder tatt fra bakken være mindre skarpe enn om vi kunne tatt de samme bildene fra verdensrommet.

Men ved hjelp av en spesiell teknikk kan forskerne korrigere for forstyrrelsene.

Teleskopet er utstyrt med instrumenter som kontinuerlig overvåker tilstanden til atmosfæren.

En datamaskin behandler informasjonen og sender instrukser til instrumenter som mange ganger i sekundet korrigerer formen på teleskopets speil slik at lyste blir godt fokusert. Resultatet er sylskarpe bilder som viser svært fine detaljer.

Ringene

Ringene rundt Uranus ble oppdaget i 1977 da planeten passerte foran en stjerne. Rette før og etter at planeten dekket stjernen, ble stjernelyset svekket i korte perioder. Dette viste at ringaktige strukturer måtte befinne seg rundt planeten.

Bilder fra romsonden Voyager-2 som besøkte Uranus i 1986 viste en rekke svært tynne ringer. I synlig lys er ringene nesten usynlige fra Jorden.

Men som bildene på denne siden viser, er ringene svært synlige i infrarødt lys. Slikt lys blir absorbert av metangass i Uranus-atmosfæren, mens det blir reflektert av partiklene i ringene. Ringene blir derfor svært lyse og planeten ganske mørk på disse bildene.