Riksrevisjonen tviler på om Enova vil nå målene Stortinget har gitt dem. (Bilde: Ilja Hendel)

ENOVA

Riksrevisjonen tror ikke Enova vil nå sine mål

Riksrevisjonen kom i 2010 med krass kritikk av måten Enova rapporterer på.

De har forholdt seg til kontraktsfestede resultater, men etter hvert som kontraktene har blitt kansellert av ulike årsaker, har resultatet krympet.

I perioden 2001 til 2011 var Enovas mål et energiresultat på 18 TWh/år.

Men i Enovas rapportering for 2012 går det fram at det oppnådde kontraktsfestede energiresultatet for perioden kun ble 15,9 TWh/år.

Forventer flere kanselleringer

Og tallet kan synke ytterligere, fordi det største omfanget av kanselleringer kommer ifølge Enova tre år etter at kontrakten inngås. I 2012 ble prosjekter med et kontraktsfestet resultat på 0,75 TWh/år kansellert.

I en oppfølging av revisjonen fra 2010 skriver Riksrevisjonen nå at det fortsatt må forventes «et betydelig omfang av kanselleringer», og Riksrevisjonen er bekymret for at resultatmålene heller ikke i framtiden vil nås.

Avtalen for perioden 2012–2015 angir at Enova skal oppnå et kontraktsfestet minsteresultat på 6,25 TWh/år innen utgangen av 2015.

Enova kontraktsfestet nærmere 1,61 TWh/år i 2012, justert for kanselleringer.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, har Enova advart mot at det kan bli vanskelig å nå målet.

Overfører midler

Både i 2012 og i 2011 ble en forholdsvis stor andel av de disponible midlene overført til året etter, henholdsvis 41 og 35 prosent.

Enova har opplyst at overføring av midler til etterfølgende år skyldes en kombinasjon av krevende markedsforhold og styring fra Enovas side, og at de har midler til å gå inn i flere prosjekter når risikoviljen i markedet øker igjen og flere prosjekter kommer til behandling.

Riksrevisjonen ser ikke lyst på situasjonen for Enova.

«På bakgrunn av at det må forventes kanselleringer, må også årlig kontraktsfesting økes betydelig i årene som kommer, for å sikre at målet for perioden 2012–2015 nås. Enova har de siste årene overført en betydelig del av de disponible midlene til påfølgende år, og ut fra de generelle markedsforholdene er det usikkert når prosjekttilgangen eventuelt vil øke. Det er følgelig uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging».

Les også: Enova vil satse på teknologi

Usikkerheten om hvorvidt Enova klarer å bruke sine midler har økt betraktelig, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. Riksrevisjonen

Tviler 

– Tviler dere på at Enova kommer til å nå målet?

– Ja, det går fram av det vi skriver at vi tviler. For når man ser på utviklingen og slik praksis har vært, så har ikke prosjekttilgangen vært stor. Dette medfører at usikkerheten om hvorvidt Enova klarer å bruke midlene har økt betraktelig, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til Teknisk Ukeblad.

– Hva bør gjøres?

– Nei, det vet jeg ikke. Vi vet ikke om den manglende bruken av midlene bare skyldes liten etterspørsel eller om det også er for liten kapasitet i Enova til å skape etterspørsel og å formidle penger. Her bevilger jo staten penger som ikke brukes. Og dette må de bevilgende myndigheter ta tak i.

Johnsen understreker at Riksrevisjonen ikke avslutter saken, men følger den opp neste år.

Les også: Vil at du skal få enøk-støtte til IT-løsninger i hjemmet

Jobber knallhardt

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova ønsker ikke å kommentere hvorvidt det er uklart om selskaper har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging.

– Det spørsmålet må du nesten rette til departementet. Vi følger markedet, og det svinger og er veldig usikkert. Men vi har lagt planer for avtaleperioden som gjør at vi allokerer midlene fullt ut og jobber knallhardt for å få nok prosjekter inn til å nå ambisjonen. Spørsmålet om kanselleringer er vesentlig, og hele usikkerheten som ligger i markedet har vi en god dialog med departementet om, sier Nakstad.

– Bør myndighetene kanskje legge inn ekstra midler for at dere får ekstra god margin og kan være sikre på å oppnå målene?

– Det har jeg ingen kommentar til nå. Vi har en god dialog med departementet om hvordan vi skal forholde oss til det krevende markedet, sier Nakstad.

– Bredt spekter av virkemidler

Kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet (OED), som eier Enova, svarer slik på om de synes det er uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner om energiomlegging

«Departementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå. Departementet forholder seg til avtalen med Enova om forvaltningen av Energifondet. Det vises til at Enova og Enovas styre er ansvarlig for å utvikle virkemidlene. De forvalter i dag et bredt spekter av virkemidler».

– Er det aktuelt for OED å øke bevilgningene til Enova for å redusere usikkerheten om hvorvidt målene nås?

«Avtalen har en varighet på fire år. Departementet forholder seg til avtalen. Hovedmålene, resultatmålet og føringene for energi- og klimateknologisatsingen tar utgangspunkt i at Energifondet tilføres de midlene som er skissert i avtalen for avtaleperioden», svarer Smith-Isaksen.

Les også:

Enova dropper støtten til passivhus

– Varmepumpenæringen kan få halvert omsetningen

– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene