Privatpersoner og bedrifter kan fortsatt måtte oppgi samme opplysninger flere ganger til ulike myndigheter i forvaltningssaker.
En byråkrat i nabokontoret kan stadig sitte på akkurat det dokumentet du trenger, uten at du vet det – og uten at byråkraten vet at du trenger det.
Det finnes fortsatt ikke en sentral, offentlig e-signatur.
Ikke nådd mål
Eller sagt på en annen måte: Myndighetene har ikke nådd de målene som er satt for elektronisk utveksling av informasjon i det offentlige styringsverket, som det konkluderes i en rapport fra Riksrevisjonen.
Les hele rapporten her.
Planløst
– Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon av verdi for andre offentlige etater. En bedre utnytting av disse opplysningene kunne ha bidratt til sikrere, raskere og mer effektive tjenester til privatpersoner og til næringslivet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Undersøkelsen, som er gjort i 17 departementer og 144 statlige virksomheter, viser blant annet at
- av de 17 departementene har bare 5 lagt planer med konkrete tiltak for å øke elektronisk informasjonsutveksling
- kun halvparten av offentlige virksomheter har en oppdatert IKT-strategi
- datasystemer utvikles uten å ta hensyn til behovene fra andre, relaterte virksomheter
en tredel av virksomhetene omtaler ikke engang elektronisk informasjonsutveksling som et mål i sine plandokumenter
– FAD mangler virkemidler
Når "måloppnåelsen er lav", som det heter i rapporten, setter Riksrevisjonen derfor "spørsmålstegn ved om FAD har nok gjennomslagskraft og tilstrekkelige virkemidler" for å nå fastsatte mål i IKT-politikken.
Det er Fornyingsdepartementets oppgave å informere, samordne og koordinere IKT-strategien i offentlig sektor. Samtidig har de ansatte i de ulike departementene svært varierende oppfatning av FAD i rollen som pådriver, viser undersøkelsen.
Når det gjelder departementene, skriver Riksrevisjonen:
"Det kan synes som om departementene mangler oversikt over hva som er situasjonen, og hvilke behov som eksisterer på IKT-området i underliggende virksomheter."
Riksrevisjonen reiser derfor også spørsmål ved om FAD, og andre departementer, stiller tilstrekkelig krav til disse virksomhetene om å forbedre offentlige, elektroniske tjenester.
Skylder på forrige regjering
Fornyingsminister Heide Grande Røys (SV) mener på sin side at Riksrevisjonens innsikt i FAD delvis baserer seg på gamle data.
– Utviklingene går raskt på IKT-området. Det kan være en utfordring for framstillingen at revisjonsperioden er begrenset til årene 2003 til 2006, altså i hovedsak Bondevik II-regjeringens virkeområde, skriver statsråden i sitt tilsvar, og legger til at kritikken om dårlig måloppnåelse også avhenger en del av øyet som ser.
– Når Riksrevisjonen skriver at under halvparten av tiltakene i tidligere planer er gjennomført, så gjelder ikke det den siste eNorge-planen, skriver Grande Røys.
