– Før flyttingen hadde IT-avdelingen stort sett ansvar for PC-er og servere. Nå har vi fått et mye større ansvarsområde. Det inkluderer blant annet medisinsk-teknisk utstyr som er tilkoblet datanettet, forteller IT-sjef Katrine Weisteen Bjerde til Teknisk Ukeblad.
Sykehusets IT-avdeling arbeider nå med en IT-strategi som skal inkludere flere spennende områder. – Utviklingen har ført til at vi har sluttet å se på oss selv som en vanlig intern IT-avdeling. Fordi vi må regne med å bli konkurranseutsatt, forsøker vi å behandle alle som verdifulle kunder.
Årvåkent IT-øye
Overvåkingssystemet er montert i et kontrollrom som kunne ha stått i Pentagon og er basert på Computer Associates Unicenter TNG. Det meste kan følges fra dette senteret – enten det er en PC, en skriver eller nettverkskomponenter.
Systemet sorterer selv ut meldinger slik at de tilstandene som defineres som kritiske, blir presentert først og varsler personell over personsøker eller mobiltelefon. Når alarmen går, presenterer overvåkingssystemet en prosedyre som viser hvem som skal agere og hva de skal gjøre. Systemet er designet for å sikre at alt virker som det skal – uavhengig av enkeltpersoner.
I tillegg til datautrustningen og forsøkene med det medisinsk-tekniske utstyret overvåkes enkelte bygningstekniske systemer og utstyr, eksempelvis brannvarslere fra IT-senteret. – Vi har også fått en henvendelse om å overvåke sykehusets rørpostsystem. – Det kan jo høres gammeldags med rørpost, men det brukes ikke til beskjeder som i gamle dager. I dag er rørpost utmerket for hurtig og sikker transport av blodprøver og andre små ting, ifølge Weisteen Bjerde.
Som det informasjonshjertet det er, voktes IT-senteret grundig med høye krav til fysisk sikkerhet. Ifølge Morten Ross i CA Norge har det vært spennende å få jobbe med overvåkingssystemet på Rikshospitalet. – Utfordringen er å lære opp organisasjonen slik at alle forstår og kan agere på de meldingene systemet gir – uansett om det er en skriver som er tom for papir eller en server som stopper opp.
Det er fire år siden det ble bestemt hvordan Rikshospitalets datanettverk skulle se ut, og med dagens utviklingshastighet på IT-siden er dette lang tid. Nettverket er konstruert med et stamnett som er basert på et 622 Mbit/s ATM-nett, som forbinder de ulike bygningene med hverandre. Spredenettene ut til de enkelte komponentene i nettet er basert på Ethernet. – Hvis vi hadde visst at byggetiden ville ha blitt så lang, kunne vi ha utsatt beslutningene. Da ville vi nok kanskje heller ha basert oss på Gigabit Ethernet i stedet for ATM.
Medisinsk-teknisk
I det nye senteret overvåkes også en del av den medisinsk-tekniske utrustningen som er koblet til datanettet etter flyttingen. Selv om det meste av slik utrustning er basert på datautstyr, er dette i stor grad proprietære løsninger som ikke uten videre lar seg integrere i større systemer. – Hvis dette kunne gjøres på en enkel måte, ville vi spare store ressurser ved sentral overvåking, sier Weisteen Bjerde.
Da IT-prosjektet startet, trodde man at dette skulle bli enklere enn det viste seg å bli. Leverandørene av slik utrustning har levd i en mye mer lukket verden, der det ikke har vært stilt de samme kravene til åpenhet i datasystemene. – Da vi planla det nye IT-senteret, regnet vi med at leverandørene av medisinsk-teknisk utrustning var kommet lenger og hadde mer kompetanse på å koble seg til sentrale datasystemer enn tilfellet var.
Likevel er det ingen tvil om at utviklingen går i denne retning. Til nå har det medisinske personalet selv hatt ansvaret for dette utstyret, men håpet er at IT-avdelingens systemer kan overvåke den medisinske utrustningen og sørge for at alt virker som det skal. Da kan det medisinske personellet konsentrere seg om overvåkingen av pasientene.
Den store bildejakten
På tross av milliardoverskridelsene ble det ikke nok penger til å utstyre sykehuset med et moderne system for å sende og lagre digitale røntgenbilder. Alle røntgenmaskinene produserer digitale bilder i utgangspunktet, men de overføres til analog film for lagring. Sykehuset savner sårt et Picture Archiving and Communication System (PACS). Et slikt lagrings- og distribusjonssystem er hjertet i dagens radiologi: Det gjør det mulig å holde rede på utallige røntgenbilder og hente dem frem på et øyeblikk der de trengs.
At det er behov for et moderne system, dokumenteres av alle som i dag løper rundt for å hente røntgenbilder til ulike formål. I daglig drift kan det være behov for bildene på opptil fem ulike steder samtidig; som overfor røntgenlegen og utførende kirurger. – Tradisjonelle røntgenbilder kan ikke gi oss den logistikken vi trenger, sier overlege Karleif Vatne ved hjerte- og lungeseksjonen på radiologisk avdeling.
Slik det fungerer i dag, flyttes røntgenbildene hurtig rundt mellom ekspertene – parallelt med at pasienten ofte tar en annen vei. – På tross av gode rutiner hender det altfor ofte at vi mister oversikten når det blir for travelt. Altfor mye tid går med til å jakte på bildene. Dette kunne Teknisk Ukeblad observere selv på vårt besøk. vi er ikke vant til at en så stor del av de ansatte fysisk deltar i logistikkprosessen.
Fysisk lagringsplass
Tradisjonelle bilder tar svært mye plass, men dette har ikke Rikshospitalet for mye av. Å utstyre Rikshospitalet med moderne PACS, vil koste rundt 70 millioner kroner. – Det er ikke noe tema om dette er lurt; dette er et system vi må ha. Det vil bidra til bedre sikkerhet på lang sikt og bedre diagnostikk på kort sikt. Dette er også et nødvendig verktøy for å yte etterlengtede telemedisinske tjenester overfor andre sykehus.
Det eneste som finnes av slikt på Rikshospitalet, er et mindre digitalrøntgensystem for hjerteundersøkelser. Dette systemet er så spesielt at det har vært mye arbeid med å koble det til resten av datanettet. Svært mye innsats er også nødvendig for å holde systemet ved like. – Det er en stor utfordring for oss å jobbe med slike proprietære systemer, sier IT-sjef Katrine Weisteen Bjerde.
Hun påpeker at leverandørene bør bli flinkere til å tilpasse seg en standardisert IT-verden. – Selv store leverandører som Siemens, som er svært flinke på vanlige datasystemer, har en lang vei å gå for å standardisere de medisinsk-tekniske systemene.
