BYGG

Riksantikvaren freder Lierbakkene

FREDET: Lierbakkene er ikke akkurat den mest populære delen av E18 blant trafikantene, men riksantikvaren har bestemt at strekningen skal fredes.
FREDET: Lierbakkene er ikke akkurat den mest populære delen av E18 blant trafikantene, men riksantikvaren har bestemt at strekningen skal fredes. Bilde: Scanpix
Joachim Seehusen
6. jan. 2010 - 14:30
Vis mer

De 40 veistrekningene, som alle er i statlig eie, skal representere en svært viktig del av veihistorien. Blant dem er tungt traffikerte E18, Lierbakkene og Antlanterhavsveien.

– Veiene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

Halvparten i bruk

Kun halvparten av de fredete veien, ca. 140 km, er ute av bruk. Resten av veiene er i full bruk.

– Fredningen sørger for en styrt utvikling av disse veiene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene, sier Liv Marit Rui, seniorrådgiver i Statens vegvesen.

– Hvilke konsekvenser får dette for nødvendige oppgraderinger og renovering av de fredete veistrekningene?

– Det gir få begrensninger, de går mer på hvordan arbeidene skal utføres. Preget skal beholdes, linjeføringene og tunnelportaler, sier Rui.

– Trafikantene skal ikke merke noen forskjell, lover hun.

For de veistrekningene med bruer gjelder det litt forskjellige regler. For noen er selve brua fredet mens for andre er det tilstrekkelig å holde seg til type bru. Det betyr at om en strekkstagbru må byttes ut på en fredet vei så må ingeniørene prosjektere og bygge en ny strekkstagsbru.

Kvalitetsstempel

Riksantikvaren sier også at når vi freder også nyere veistrekninger som Atlanterhavsveien, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk veikunst.

Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra vei til vei. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete veiene. Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner, og det er ingen uenighet om veiene som fredes. De 40 vegstekningene er valgt fra Nasjonal Verneplan som ble lagt frem i 2002. Der var det foreslått til sammen 270 prosjekter, de fleste veistrekninger men også noe bygninger og maskiner.

– Det gjelder for eksempel brøytestasjoner på Haukelifjell og snøfresere som er spesialdesignet for bruk på Haukelifjell, sier Rui.

Etter hvert skal de fredete veiene bli skiltet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.