FREDET: Lierbakkene er ikke akkurat den mest populære delen av E18 blant trafikantene, men riksantikvaren har bestemt at strekningen skal fredes. (Bilde: Scanpix)

Riksantikvaren freder Lierbakkene

  • Bygg

Atlanterhavsveien

  • Atlanterhavsveien er et veistykke på riksvei 64 på Nordmøre i Møre og Romsdal.
  • Veien er 8274 meter lang og går fra Vevang i Eide til Kårvåg i Averøy og avløste 7. juli 1989 ferjesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene.
  • Anlegget består blant annet av åtte bruer på til sammen 891 meter og går over en hel del holmer og skjær.
  • Veien kostet 122 millioner 1989-kroner og var delvis bompengefinansiert. Bommen ble fjernet i juni 1999.
  • Traseen veien følger ble opprinnelig planlagt for jernbane tidlig på 1900-tallet, men den ideen ble skrinlagt for godt i 1935. Planlegging av veistrekningen kom i gang på 1970-tallet. Byggingen startet 1. august 1983.
  • Atlanterhavsveien er landets åttende best besøkte naturbaserte turistattraksjon (2004) med 283 500 besøkende.
  • Veistrekningen er foreslått til nasjonal turistvei, og er også foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner.

Kilde: Wikipedia

Leirbakkene

  • Leirbakkene inngår i et veimiljø med stor tidsdybde, og den eldste veien fra 1665, Paradispakkene, er allerede fredet.
  • Motorveien er en av de første i landet, og byggingen av motorveier var et viktig trekk fra midten av 1960-tallet der man hadde hentet idealene fra utlandet.
  • Motorveien ble utvidet fra 2 til 4 felt med midtdeler på 1970-tallet, og er et typisk eksempel fra nyvinningene innen veibyggingen i denne perioden.
  • Motorveien er tidstypisk med hensyn til løsninger og teknisk standard og linjeføringen er godt tilpasset terrenget og gir en god kjøreopplevelse.

Kilde: Nasjonal Verneplan

De 40 veistrekningene, som alle er i statlig eie, skal representere en svært viktig del av veihistorien. Blant dem er tungt traffikerte E18, Lierbakkene og Antlanterhavsveien.

– Veiene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

Halvparten i bruk

Kun halvparten av de fredete veien, ca. 140 km, er ute av bruk. Resten av veiene er i full bruk.

– Fredningen sørger for en styrt utvikling av disse veiene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene, sier Liv Marit Rui, seniorrådgiver i Statens vegvesen.

– Hvilke konsekvenser får dette for nødvendige oppgraderinger og renovering av de fredete veistrekningene?

– Det gir få begrensninger, de går mer på hvordan arbeidene skal utføres. Preget skal beholdes, linjeføringene og tunnelportaler, sier Rui.

– Trafikantene skal ikke merke noen forskjell, lover hun.

For de veistrekningene med bruer gjelder det litt forskjellige regler. For noen er selve brua fredet mens for andre er det tilstrekkelig å holde seg til type bru. Det betyr at om en strekkstagbru må byttes ut på en fredet vei så må ingeniørene prosjektere og bygge en ny strekkstagsbru.

Kvalitetsstempel

Riksantikvaren sier også at når vi freder også nyere veistrekninger som Atlanterhavsveien, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk veikunst.

Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra vei til vei. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete veiene. Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner, og det er ingen uenighet om veiene som fredes. De 40 vegstekningene er valgt fra Nasjonal Verneplan som ble lagt frem i 2002. Der var det foreslått til sammen 270 prosjekter, de fleste veistrekninger men også noe bygninger og maskiner.

– Det gjelder for eksempel brøytestasjoner på Haukelifjell og snøfresere som er spesialdesignet for bruk på Haukelifjell, sier Rui.

Etter hvert skal de fredete veiene bli skiltet.