FIKK VILJEN SIN: Etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen skrev et brev til styret i StatoilHydro, der han forklarte at staten kun ville stemme for et navneforslag der Statoil inngikk, hadde ikke styret noe valg. (Bilde: Anders J. Steensen)

Riis-Johansen forlangte Statoil

  • nettarkiv

Forslaget om navneskifte kom etter at den rød-grønne regjeringen nærmest stilte et ultimatum, hvor regjeringen understreket at de kun ville stemme for et navn hvor Statoil inngår. Staten sitter med 70 prosent av aksjene i StatoilHydro ASA.





Avtalebrudd

Navneforslaget bryter med den opprinnelige fusjonsavtalen mellom Statoil og Hydro, hvor et av hovedelementene var å få et nytt navn på selskapet. Da denne avtalen ble inngått 18. desember 2007 var det en forutsetning at det skulle finnes et nytt navn, fordi da ville ikke folk lenger identifisere seg med noen av de gamle selskapene, men stå felles i et nytt selskap under et nytt navn.

Danske Kurt Anker Nielsen trekker seg fra styret i StatoilHydro på grunn av prosessen rundt navnevalget. Han trakk seg tidligere fra styret i Hydro på grunn av statens sterke medvirkning til at Jan Reinås måtte gå som styreleder i Hydro.

– Jeg mener at Statoil er et godt navn, med en lang og solid forankring i nyere norsk industrihistorie. Statoil-navnet er anerkjent og respektert både hjemme i Norge og i de rundt 40 land rundt om i verden selskapet er representert i. Jeg er derfor glad for navnet som nå er foreslått, sier statsråd Terje Riis-Johansen.





Mer enn petroleum

Sammen med navneforslaget har styret også bedt om å endre vedtektene slik at også alternative energiformer inngår i selskapets virksomhet.

– Styret har lagt frem et utkast til ny formålsparagraf der tilføyelsen «andre energiformer» er med. Selskapet gjør dette for å synliggjøre satsing på utvikling av fornybar energi. Dette er en utvikling som jeg har diskutert med selskapet jevnlig, og jeg er godt fornøyd med den foreslåtte endringen, sier Terje Riis-Johansen.