Revolusjon som koster

En statlig utredning i Sverige har regnet ut at skatter og avgifter må halveres for at landet skal være konkurransedyktig i fremtiden. Verden er åpnet via Internett – og kapitalen vil flytte til land med de mest gunstige skattereglene. Dette gjelder også norske forhold.

Et av de mest regelstyrte områdene i samfunnet er skolen. I årevis har læreren stått foran tavla og prediket for å hamre kunnskap inn i elevene. Når Internett tas i bruk i undervisningssituasjonen, snus det hele på hodet. Kunnskapstørste elever surfer ut på nettet og henter inn informasjoner fra kilder som få hadde tilgang til. En ny verden åpnes.

Lærerens nye oppgave blir å rettlede elevene, lære dem til å være kritiske i vurderinger av stoff og stimulere til å ta ansvar for egen læring: En stor omveltning både for lærere, elever og foreldre.

Overgangen til e-samfunnet er ikke gjort på én dag. Dette er en lang prosess. Nye pedagogiske prinsipper, undervisningsformer og læremidler må utarbeides. Dessuten må det hele modnes i hele samfunnet. Sannsynligvis tar det ti år før dette har funnet en fullverdig form – selv om mange teknologientusiaster gjerne tror at det går fortere. Det er tross alt mennesker som skal forandres.

De siste til å endre emning er gjerne trangsynte finanspolitikere som vil holde igjen fordi dette er kostbart. Skal norsk ungdom få den ballasten de trenger for morgendagens samfunn, må planleggingen starte nå. Vi må øke bevilgningene til skolen slik at norske ungdommer er likestilt med andre i morgendagens knallharde konkurransesamfunn. Det må bli mer akseptert å satse på fremtiden.