UTBLASNING: Da brønnen P31 ble boret på nytt skjedde en gassutblåsing, ikke lekkasje. (Bilde: Statoil/Øyvind HAgen)

(Rettelse)Teknisk Ukeblad retter

  • nettarkiv

Hendelsen på Snorre A 28.11.2004

Dersom gass og/eller olje kommer direkte fra et reservoar under havbunnen kalles det en utblåsning, som kan vare i både måneder og år dersom man ikke lykkes med å få kontroll over situasjonen. Bruken av ordet ”lekkasje” kan dermed bagatellisere hendelsen. – Det var tross alt en undersjøisk ukontrollert gassutblåsning som varte i 15 timer, og der et havområde på ca 100 x 100 meter ”fosskokte” av gass under og ved plattformen under hele hendelsen, skriver Leif Sandberg. Han var sikkerhetssjef om bord da utblåsingen inntraff.

– Ifølge artikkelen skal det ha blitt brukt 50 m 3 sement og det skal ha vært 3 m 3 sement igjen om bord da utblåsningen ble stanset. Fakta er at det aldri ble brukt sement til å stanse utblåsningen. Det hadde vi i bakhånd som siste utvei hvis alt annet feilet, nettopp fordi at hvis sementen skulle størkne over hullet i brønnen (på 1561 m dyp) så ville vi ikke ha andre muligheter igjen enn avlastningsboring fra en annen plattform. Det ble gjort en rekke forsøk på å drepe brønnen ved å pumpe inn tungt boreslam med høyt trykk og høy rate (”bullheading”), på det siste forsøket brukte vi 160 m 3 boreslam og hadde totalt 7 m 3 boreslam igjen om bord da utblåsningen stanset, skriver Sandberg.





Om Alexander I Kielland ulykken.

Boligplattformen kantret 27.mars 1980, og ikke 27 oktober.