Rett til å velge yrke

PLANEN FOR OMORGANISERING av høyere utdanning, som er lagt frem av Mjøsutvalget, representerer en helt nødvendig modernisering av høyere utdanning i Norge. Men ett viktig moment blir ikke berørt, nemlig kvalifiserte studenters rett til å få en utdanning innen det yrket de ønsker å vie livet sitt til.

I år 2000 var det 54.100 personer som fikk studieplass ved samordnet opptak. Av disse fikk 68 prosent sitt egentlige yrkesvalg oppfylt. Dette er en utvikling det norske samfunn ikke kan være bekjent av.

Karaktereren avgjør

I dag er det ofte slik at ungdommen må velge yrke utfra karakterer i videregående skole og ikke utfra motivasjon til å arbeide innen det yrket de utdanner seg til. Slikt blir det ikke noen god innsatsvilje av, verken til studier eller i arbeidslivet. Det er på tide å ta ungdommen på alvor når vi sier at vi skal se på studentene som kunder i utdanningssystemet. Vi må gi ungdommen muligheten til å få den utdanningn de ønsker og er kvalifiserte for, slik at de kan bruke livet sitt i et arbeide de er motivert for.

Alternative studier ved samordnet opptak gjør situasjonen enda vanskeligere.

Studentene må liste alternative studieretninger hvis de ikke når opp på sitt egentlige ønske. I sin ytterste konsekvens betyr det at samfunnet sier: – Har du ikke gode nok karakterer til å bli lege, kan du jo bli sivilingeniør.

Medisinerstudiet

Spesielt ille er situasjonen for de som ønsker å studere medisin. Her er det virkelig stor mangel på studieplasser. I fjor høst uttalte en representant for Helsedepartementet stolt at 25 prosent av de kvalifiserte søkerne hadde fått studieplass, men vedkommende nevnte ikke at det betyr at 75 prosent av de kvalifiserte søkerne ikke fikk studieplass. Dette er for dårlig for et av verdens rikeste land. I 1970 hadde Norge 300 studieplasser på de medisinske fakulteter, i dag har vi 545 ifølge listen til samordnet opptak. Denne økningen er meget beskjeden sammenlignet med det totale antall studieplasser her i landet, som har økt med en faktor på ti i samme periode.

Denne triste utviklingen for potensielle legestudenters vedkommende er et skremmende eksempel på et bevisst samarbeid mellom legenes fagforeningen og politikerne om å ikke utdanne flere leger enn det var behov for til å fylle de stillingene som fantes innen det offentlige helsevesen. På denne måten unnlot man å utdanne tilstrekkelig antall leger til å drive forskning, undervisning og privat næringsvirksomhet. Lignende forhold eksisterer innen flere andre yrkesgrupper.

Sivilingeniørstudiet

For sivilingeniører er situasjonen blitt noe bedre for flere av studieretningene i de senere år. Dette skyldes dels at interessen for noen fag er blitt mindre, og dels at sivilingeniørutdanning er tilgjengelig flere steder i landet.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er studieretningene geofag, kjemi og materialteknologi åpne, mens alle andre fagområder fremdeles har adgangsbegrensning, selv om adgangskravene for de fleste er blitt noe lavere. Noen fag, slike som kommunikasjonsteknikk, kybernetikk og datateknikk, har fremdeles svært høye opptakskrav.

At vi har fått sivilingeniørutdanning på flere steder i landet er bra. Med økt utdanningskapasitet, hvor ingen kvalifisert ungdom blir nektet den utdanningen hun eller han er motivert for, vil det trolig bli utdannet nok kvalifisert ungdom til å etablere flere sterke tekniske miljøer. Det at studiene skal være åpne, betyr ikke at opptakskravene nødvendigvis skal bli lavere. Poenggrensene for opptak til de forskjellige studier må stå i rimelig forhold til det som trengs for å gjenomføre studiet, men det skal ikke være noen antallsgrense for opptak.

Firedoblet kapasitet

En rimelig geografisk spredning av det høyere utdanningsmiljøet vil derfor gi betydelige fordeler. Dette er i dag fullt mulig ved bruk av moderne kommunikasjonsteknologi. Man kan for eksempel tenke seg medisinerutdanning ved alle større fylkessykehus. Disse sykehusene tilfredsstiller kraven til legenes praktiske grunnutdanning. Den teoretiske delen kan de få fra den professoren som har de beste faglige og pedagogiske kvalifikasjoner innen de forskjellige fagene via fjernundervisning, med oppfølging fra de lokale leger. I tillegg til den generelle delen av utdanningen kan undervisningen i spesielle emner som krever meget avansert utstyr, ordnes ved kortvarige opphold på steder hvor dette finnes.

På denne måten bør det være mulig, med små midler, å firedoble utdanningskapasiteten for leger på to år. Dette skulle ikke føre til ytterligere belastning for sykehusene, siden legestudenter under utdanning kan utføre mange praktiske oppgaver på sykehusene, noe som mer enn vil kompensere for det arbeidet sykehusets leger vil ha med å veilede studentene.

Åpne studier

På denne bakgrunn synes det klart at en viktig faktor i arbeidet med å modernisere høyere utdanning i Norge, er å bli kvitt de lukkede studier. Bare ved å la ungdommen få den utdanning de har anlegg for og er motivert til, kan landet benytte den fremtidige arbeidskraft som dagens ungdom representerer best mulig.

Økonomener vil kanskje innvende at dette har landet ikke råd til. Men det er jo tross alt den fremtidige ungdoms arbeidsinnsats som skal bringe landet inntekter når det er slutt på oljen og gassen. En studieplass koster mer innen de realfag-profesjonsrettede studier enn innen de humanistisk-sosialvitenskapelige studiene. Men samtidig må vi ta i betraktning at studentene innen de sistnevnte studiene i stor utstrekning søker arbeid i den ikke tjenesteytende del av offentlig sektor, mens kandidatene fra realfag-profesjonsrettede studier søker arbeid innen privat sektor eller tjenesteytende offentlig sektor. Dette fører til en sosialøkonomisk gevinst som mer enn oppveier de høyere kostnadene ved disse studiene. Derfor er det ikke bare rettferdig overfor studentene, men også sosialøkonomisk lønnsomt å arbeide for å fjerne de lukkede studiene.

Ingen interesseorganisasjon

En stor ulempe som de potensielle studentene har er at de ikke har støtte av noen politisk pressgruppe. Barn i barnehave og 12 årig skole har foreldre som er opptatt av deres skolegang. Ferdigutdannede er som regel medlemmer av en interesseorganisasjon som har politisk innflytelse. Ungdom som er i ferd med å begynne på en utdanning, har imidlertid små muligheter til å påvirke den utdanningspolitikken som vil prege deres fremtidige liv. Dette er et trist faktum som det trolig er vanskelig å gjøre noe med.