I Istanbul er man sjelden mer enn 50 meter unna en vannflaske.
Ved siden av minareter, tyrkiske flagg og byster av Atatürk, er stablene med vannflasker noe som tydelig preger Istanbuls bybilde.
Skeptisk til flaskevann
TU har besøkt hovedkontoret til Istanbuls vann- og avløpsadministrasjon (ISKI), som ligger i forstaden Kagithane.
Direktør for vannbehandling, Ibrahim Karali, er utdannet miljøingeniør fra Istanbuls Tekniske universitet. Ifølge Karali ligger Istanbuls daglige vannforbruk i snitt på 2,25 millioner m3.
Han forteller at råvannet gjennomgår en rekke faser med rensing, bl. a. ozonering, klorinering, sulfattilsetting og settebassenger, før det når forbrukeren.
– Vanndistribusjonsnettet i Istanbul er på 17 000 km. Det er vanskelig å holde vannet rent gjennom hele systemet. Råvannet er forurenset, og må renses for å kunne drikkes. Nesten alle råvannkildene våre er overflatevann.
Generaldirektøren for ISKI, Dr. Ahmet Demir, sa ifjor til avisen Habertürk at kranvannet i Istanbul ikke er farlig å drikke. Demir forsikret Istanbuls innbyggere om at klormengden i byens kranvann ikke er skadelig. Saken ble sitert i Today's Zaman
– Klor er en indikator på at vannet er rent. Vi bruker klor for å unngå bakteriell forurensning. Hvis man lar kranvannet stå et kvarter, forsvinner klorlukten. Folk burde ikke kjøpe flaskevann, sa Demir.
Ibrahim Karali sier seg enig i ISKI-direktørens utsagn om at kranvannet i Istanbul er helt ok å drikke.
– Klorinering er en obligatorisk prosess hos oss. Imidlertid gir klor også kranvannet en litt uheldig lukt og smak. Folk vil heller kjøpe flaskevann på grunn av smaken. Det dreier seg også om vaner og økonomisk vekst. Folk kjøper flaskevann fordi de har råd til det.
– Så folk kan droppe flaskevann og heller drikke fra kranen hjemme?
– Ja. Vi gjør kontinuerlig prøver og analyser, sier Karali og viser oss dokumentasjon på at mengden av tilsetningsstoffene i vannet ISKI produserer er innenfor EUs krav for drikkevann.
Statussymbol
– Hvorfor fronter ikke ISKI kranvannet tydeligere i offentligheten?
– Myndighetene kjører iblant reklamekampanjer i mediene for å informere om kranvann, men vi kan ikke pålegge forbrukerne å drikke vann fra ISKI, sier Karali og undestreker at folk drikker flaskevann fordi det er et tegn på status og økonomisk kraft.
– Folk vil ha vann på flaske. Tidligere kjøpte folk vann på glassflasker. I dag er det plastikk. Det er vanskelig å endre forbrukervaner. Flesteparten drikker flaskevann, men forbrukeren vet stort sett ikke hvor flaskevannet kommer fra, og har ingen garanti for at det er like bra som produsenten sier.
Karali sier at hvis forbrukerne hadde hatt bedre tilgang på informasjon ville de valgt kranvann fremfor flaskevann.
– Bare 20 prosent av Istanbuls befolkning drikker kranvann. Dette er den delen av befolkningen som ikke har råd til å kjøpe flaskevann.
– Vanntanker ødelegger
En annet problem Karali må forholde seg når det gjelder vannforsyning til denne svært tett befolkede byen, er at vannledningene i Istanbul har 25 prosent lekkasje.
– Inntil for 15 år siden var det 65 prosent lekkasje, men man klarte å redusere dette etter omfattende utskiftning av ledninger. 99 prosent av byens ledningsnett er skiftet ut siden midten av 1990-tallet.
– Er det vanskelig å oppdagene lekkasjene?
– Nei, man kan vanligvis se de på gateplan. Vi har også et sentralt kontrollsystem som overvåker lekkasjer.
– Når du går på restaurant, bestiller du kranvann eller flaskevann?
– Vannforbruk dreier seg i hovedsak om vaner. Folk har vanntanker under bygningene sine som forurenser vannet. Vi er bare ansvarlig for å levere vannet, og ikke ansvarlige for hva forbrukerne gjør med vannet etter det har ankommet husstanden.
Karali forteller at Istanbul tidligere hadde ustabil vannforsyning og at folk derfor installerte vanntank for drikkevann i kjelleren.
– Når vann står i en slik tank er det utsatt for bakteriologisk vekst og kjemisk forurensning. Tankene må renses og desinfiseres minst hver sjette måned. Tester vi har gjort på vann fra slike private tanker viste at i halvparten av tilfellene inneholdt de vann som ikke bør drikkes.
Press på ressurser
Karali sier også at mange forbrukere ødelegger kurant kranvann ved å helle det gjennom vannfiltre de har på kjøkkenet. Det bekymrer ham at slike filtre ofte er oppsamlingssted for bakterier.
– I vannbehandlingsprosessen sitter vi igjen med mye humus og slam. Problemet er hva vi gjør med dette avfallet. I dag dumpes det 200 tonn masse fra renseprosessen hver dag. Det gjøres vitenskapelige studier på dette området nå. Kanskje vi kan bruke dette biproduktet i teglsteinproduksjon, sier Karali.
Befolkningspresset i Istanbul medfører bl. a. ulovlig byggevirksomhet og dumping av avfall tett på drikkevannskildene. ISKI bruker betydelige midler på å få revet ulovlige bebyggelse og sliter i tillegg med å kartlegge ulovlige tilkoblinger til vannledningene.
Flaskevann til alle
Biolog Emine Acet og kjemisk ingeniør Zahra Kiaitangoz jobber viser oss laboratoriene til ISKI. De forteller at hvem som helst kan sende inn vannprøver til ISKI.
Utrolig nok står det flaskevann på alle bord i det åpne kontorlandskapet. Alle drikker det samme merket, Hamidiye, som er statseid. Også laboratoriesjefen har flaskevann på bordet sitt. Så hva med alle de fagre løftene om kvalitetssikring av kranvann og at det ikke er nødvendig å kjøpe flaskevann?
– Ja, det er ironisk at ISKI-ansatte velger flaskevann fremfor kranvann, men vi får jo Hamidiye-vannet gratis, sier laboratoriedirektør Sahin Özaydin med et forsiktig smil.
I Lonely Planets reisebok for Istanbul står det at selv om byens kranvann er klorinert, har man ingen garanti for at det er trygt å drikke. Boken begrunner ikke advarselen utover å henvise til flertallets adferd: De fleste av Istanbuls innbyggere velger kjøpevann på flaske.
Imidlertid er det ofte umulig for forbrukeren å ta stilling til om flaskevann er av like høy kvalitet som det produsenten lover på etiketten.
Dessuten utgjør plasflasker et betydelig globalt avfallsproblem. Omkring 70 prosent av vannflaskene blir ikke resirkulert, ifølge denne artikkelen i National Geographic.
