VANNRENSING: Små og mellomstore anlegg er i full drift i det flomrammede områdene rundt Det indiske hav, her et av den typen som nå er installert rundt på i Sri Lanka. FOTO: VANIR
KØ FOR VANN: Husmødre i alle aldre står ofte i vannkø, omtrent slik konene i eldre tider samlet seg ved vannposten i europeiske småbyer. Her en indisk vannkø fotografert for noen dager siden. Vannet får de fra tankbil. FOTO: RØDE KORS
STORSKALA: Storskala vannproduksjon finner bl.a. sted i Jordan, der dette solenergidrevne verket står og lager tusenvis av liter drikkevann daglig like utenfor hovedstaden Amman. FOTO: NERC/JORDAN

Renser til drikkevann

Mat og medisiner fraktes i stort monn til den rammede befolkningen, spesielt i Indoneasia og på Sri Lanka. Vann er tungt og plasskrevende å transportere. Hjelpemannskaper prøver derfor å få i gang vannrenseanllegg og mobilt renseutstyr.

Rent drikkevann er en menneskerett og en livsnødvendighet, men ofte et stort problem, ikke bare for Tsunami-ofrene.

FN regner med at over to milliarder mennesker har tvilsomt drikkevann, og at dette er et største enkeltproblemet verdenshelsen står overfor.

Flyr ned anlegg

Enda verre blir situasjonen etter en flodbølge som den i Det indiske hav. Der er mange av de vanlige drikkevannkildene forurenset.

Norge og flere andre land bidrar med vannrenseutstyr, beregnet på katasrofeområder.

Danmark sendte i går to Hercules-fly med renseutstyr. Samlet kapasitet på anleggene er 800 kubikkmeter i døgnet, nok til to liter vann for 400.000 mennesker.

Enkel prosess

Å lage drikkevann av forurenset vann (svartvann) er enkelt: Sil vannet gjennom finmasket tøy, og kok det. Dette er OK så lenge man har noe å brenne for å skaffe varme, og noe å koke vannet i. Problemet blir et helt annet om vannet er infisert av mikroorganismer og salt. Slikt vann må filtreres og desinfiseres.

Begge deler krever teknologi: Filtreringen kan skje med filtermedia som duk og siler, eller med en relativt ny prosess kalt omvendt osmose. Desinfiseringen/bakteriedrepingen må skje kjemisk eller med UV-lys.

Uten strøm

Filtrering og enkel desinfisering kan skje uten elektrisitet, i små, mobile enheter som kanskje skaffer noen tusen liter vann om dagen. Pumpetrykket kommer fra muskelkraft, rensingen skjer med kjemikalier/tabletter. Primitivt, smaker fælt, men er rent nok.

Litt større anlegg går med elektrisitet fremskaffet enten via medbrakt generator eller via lysnettet. Filtreringen kan enten skje i store dukfiltre eller i membranbaserte osmosesystem. I de siste er det en halv gjennomslippelig membran som gjør jobben, via et trykk på svartvannsiden.

Det finnes også anlegg som koker vannet og kjører ut destillatet som drikkevann. Filtrert vann behandles for sikkerhets skyld med ultraviolett stråling som dreper mikroorganismene i vannet. UV trengs ikke når vannet er kokt og destillert.

Fra saltvann

Omvendt osmose brukes særlig når man lager drikkevann av saltvann. Da trykkes saltvann inn i membransystemet og ferskvann kommer ut på den andre siden.

Dette pågår helt til den opprinnelig lettere saltvannsløsningen har samme tetthet som ferskvannet på den andre siden av membranen. Da stanser prosessen og saltvannet hives over bord. Straks deretter kjøres nytt vann inn og prosessen gjentas.

Den kalles omvendt osmose fordi den imiterer det omvendte av hva planteceller gjør når de tar opp næring via røtter og blad.

Ørkenland har de senere år investert store beløp i soldrevne osmoseanlegg, ett av disse står i Jordan og produserer ferskvann fra saltvannskilder nede i ørkendypet.

Kilder: Røde Kors og Folkehelsa