Optimist: Professor Harsha Ratnaweera har utviklet et vannrensesystem som kan redusere kjemi­kaliebruken i rense- og avløpsanlegg, noe som kan bli spesielt viktig i land som sliter med dårlig vannkvalitet. Foto: Bjørn Faafang, Niva

RENSETEKNOLOGI

Renser drikkevann på en helt ny måte

Harsha Ratnaweera

  • Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Opprinnelig fra Sri Lanka. Arbeidet i 20 år ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) før han kom til UMB.
  • Står bak en oppfinnelse som kan forbedre drikkevannskvalitet, noe som kan bli spesielt viktig i land som sliter med dårlig vannkvalitet. I all enkelhet går systemet hans ut på at vannkvaliteten blir målt kontinuerlig, noe som gir muligheten til å dosere rensekjemikalier riktigere. Systemet kan også brukes på avløpsrenseanlegg.
  • Systemet testes nå i flere kinesiske renseanlegg, blant annet med støtte fra Forskningsrådet. Konseptet markedsføres via gründerselskapet Doscon AS, som har fått utviklingsstøtte blant annet fra Innovasjon Norge.

I flere år har professoren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås forsket på hvordan vann- og avløpsverk kan redusere kjemikaliebruken.

Kjemikalier som aluminium og jern brukes for at bakterier og virus skal klebes sammen med humus og andre partikler og synke til bunnen i store kar, noe som gjør at man unngår brunt vann i vannkrana.

Problemet er at de fleste renseanlegg doserer kjemikaliene ut fra mengden vann, ikke ut fra hvor forurenset vannet egentlig er.

Noen ganger trengs mye kjemikalier, andre ganger lite. Dette fordi partiklene fra jord i overflatevann varierer sterkt på grunn av nedbør, andre værforhold og menneskelige aktiviteter.

Les også: Slik skal elbilbatteriene bli bedre

Nytt system

Ratnaweera har derfor utviklet et system som gir vann- og avløpsverk muligheten til å dosere bruken av kjemikalier riktigere.

– De fleste renseanlegg måler flere vannkvalitetsparametre kontinuerlig, men bruker det ikke til å estimere den nødvendige dosen. Mitt konsept inkluderer disse parameterne til flere ligningssett. Ligningene blir kalibrert for hvert renseanlegg basert på sine historiske data. En av utfordringene er å unngå bruk av måledata fra sensorer som er ute av drift. Konseptet håndterer dette effektivt ved valideringsprosesser og utvelgelse av den mest relevante ligningen fra et bibliotek av ligninger, forteller Ratnaweera.

Les også: Får metall til å smøre seg selv

Tester i Kina

Systemet blir i disse dager brukt i Kina, hvor rent vann står høyere på dagsordenen enn her hjemme. Siden forurensing er utbredt langs elvene, brukes svært mye kjemikalier ved renseanleggene.

Så langt har to renseanlegg i en by nær Shanghai prøvd systemet. Begge forteller at kjemikaliebruken har gått ned med rundt 15 prosent.

Siden vannverk i Kina ofte leverer drikkevann til flere millioner innbyggere, utgjør disse prosentene store mengder kjemikalier og store besparelser.

Systemet har også blitt brukt på et renseanlegg på Lillestrøm i fire år. Driftssjef Eirik Rismyhr forteller at det har redusert kjemikaliebruken hos dem.

– Kjemikaliestyringen har blitt gjort på en annen måte enn tidligere, så vi har en annen type oppfølging på instrumentene for styringen av dette. Alt i alt ser vi at systemet har gitt oss en vesentlig reduksjon av vårt kjemikalieforbruk. Erfaringen er god, og det har vært veldig spennende å jobbe med Harsha for å utvikle det. Det er jo noe som gir gode kostnads- og miljømessige gevinster, sier han.

Les også: Løste utfordring som kjemikere har slitt med i 15 år

Stort potensial

Det internasjonale markedet blir likevel det viktigste satsingsområdet. Pål Midtlien Danielsen ved Kjeller Innovasjon mener konseptet er veldig spennende og har et stort potensial.

– Det at de hele tiden gjennom forskningsprosessen har hatt innovasjon i bakhodet, gjør at de er kommet svært langt. Utfordringen nå er å legge opp en god strategi for å vokse internasjonalt, sier han.

Les også:

– Av 20000 molekyler som testes i dyr, vil kun ti bli testet i mennesker

Slik fungerer såpe