Med Troll A-plattformen trodde det norske oljemiljøet at dette var den siste betongplattformen.
Teknologien og kunnskapen skulle begraves i sin egen grå betongsarkofag. Men den gang ei.
En teknologi som viste seg brukbar for de tøffe forholdene i Nordsjøen, den kunne brukes andre steder også, trodde en liten gruppe ingeniører i Aker Kværner.
De har tviholdt på kontakten med hverandre og det øvrige betongmiljøet i Norge, og beholdt kompetansen. Det var klokt av dem.
Nå vokser interessen for betongplattformer hos verdens oljeselskaper. Årsaken er at oljeindustrien flytter inn i stadig mer ugjestmilde områder.
De internasjonale oljeselskapene ser også at kompetansen fra utviklingen av norsk sokkel, sikrer gjennomføringen av kompliserte prosjekter.
- Det er vår multidisipline erfaring som vekker oppmerksomhet oppmerksomhet i utlandet. Vi har gang på gang bevist at vi kan levere på tid og budsjett. Vår kunnskap om betongkonstruksjoner og utrusting, byggeledelse og ferdigstilling gjør oss unike, forteller direktør Dag Jenssen i Aker Kværner Engineering and Technology AS.
Unik gjennomføringsevne
De første som ropte hjelp var canadierne. De måtte få norsk assistanse for å redde prosjektene på sokkelen utenfor New Foundland. Dette var prosjekter der franske, nederlandske og canadiske selskaper hadde kjørt seg helt fast.
Så måtte norsk kompetanse - som først var "utkonkurrert" - allikevel inn og redde stumpene. Dette ble lagt merke til i det internasjonale oljemiljøet.
Da russerne gikk i gang med å prosjektere og bygge ut oljefelt utenfor Sakhalin-halvøya, ble Aker Kværner koplet inn i konseptutviklingen av to like plattformer og av betongunderstellene. Aker Kværner ble invitert til å verifisere en løsning som var utviklet av byggherren i samarbeid med andre konsulenter. Konstruksjonen skal plasseres i et område med arktiske forhold.
- Vår erfaring fra arktiske strøk og norsk sokkel ble lagt til grunn for verifiseringen. Det viste seg at konstruksjonen kunne slankes med 30 prosent, forteller Jenssen.
Deretter fikk nordmennene i oppdrag å bygge de to plattformene. Siden er oppdraget utvidet med ytterligere en plattform. Byggingen foregår i Nahodka på Sakhalin-halvøya.
Det brukes lokal arbeidskraft, mens nordmennene har prosjektering og byggeledelse. Forholdene så langt øst i Russland er ganske primitive, slik at folk må bo i husvogner.
- Men dette er anleggsfolk, vant til brakkeliv. Stemningen er god - det er utviklet en egen lagånd i prosjektet og alle er innstilt på å levere nok en vellykket "norsk" plattform, forteller Jenssen.
Store gassmuligheter
Også andre bruksområder for betongunderstell ser ut til å få økt internasjonal interesse, som terminaler for LNG - flytende naturgass. Økende etterspørsel etter naturgass og minskende gassproduksjon i de store markedene, medfører sterk vekst i transporten av LNG.
Men store sikkerhetsforanstaltninger skal til når man bygger LNG-mottaksanlegg. Naturgass er jo flyktig og lett antennelig. Riktignok er gassen enklere en propan og butan fordi den er lettere enn luft, og stiger til værs. Men et stort lager og anlegg liggende blant annen industri, utgjør allikevel en stor risiko som naturgasselskapene ønsker å redusere så langt som råd er.
Ett alternativ er å bygge øyer i betong et stykke ut fra kysten. Der kan LNG-skip legge til, losse sin eksplosjonsfarlige last og seile avgårde for å hente den neste.
I betongenheten finnes store lagre av naturgass. Denne tappes av og sendes via rørledningsnett til forbruker.
- Vi gjennomfører flere konseptstudier for slike utbygginger, men ennå er ingen realisert. Dette er en av flere muligheter som olje og gasselskapene vurderer, forteller Jan - Diederik Advocaat. Han leder avdelingen for Marine betongstrukturer i Aker Kværner. Det gjelder mulige utbygginger i Italia, Mexicogolfen og utenfor California.
Trenger nytt blod
For å gjennomføre studiene og prosjekteringen av de to russiske plattformene, bruker Aker Kværner det nettverket av konsulenter som var aktive da de store norske betongplattformene ble bygget. Selv om Norwegian Contractors, NC, for lengst er sunket i havet - det sank sammen med betongunderstellet til Sleipner A - har fortsatt mange den kunnskapen som etterspørres. Det gjelder folk hos Mulitconsult, Grøner, Aas-Jacobsen, og dr.ing Olav Olsen.
- Men det er nødvendig å fylle på med nytt blod. Våre erfaringer og kunnskap må få komme nyutdannede ingeniører til gode, understreker Jenssen.
Jenssen og Advocaat understreker at det er krevende å arbeide med disse enorme betongkonstruksjonene. Det er særdeles multidisiplint, samtidig som det er grensesprengende, med mange store tekniske utfordringer.
- Vi utfører mange krevende analyser for de som er interessert i numerisk modellering, vi utfører prosessimuleringer, møter utfordringer knyttet til marine operasjoner, og får mange spennende oppgaver knyttet til å håndtere store multidisipline prosjekter innen logistikk, arbeidsforberedelse og arbeidsledelse. Rundt LNG-terminalene er det mange tekniske utfordringer knyttet til å håndtere de svært lave temperaturene konstruksjonene utsettes for, forteller herrene.
- Dette er en fremtidsrettet teknikk og teknologi med stort potensial internasjonalt. De ingeniører og sivilingeniører som ønsker krevende utfordringer, bør se nærmere på mulighetene innen betongteknikk for offshorebruk. Vi trenger som sagt nytt blod. For vi vil gjennomføre ingeniøroppgavene her i Norge. Dette er et miljø vi vil styrke og beholde, også internasjonalt, understreker Jenssen.
