Kraftverket skal i drift om ett år og får en totalproduksjon på ca. 390 GWh i året.
Der stasjonshallen var planlagt 900 meter inn i fjellet, viste det seg at det ikke var nok spenninger i fjellet til å tåle vanntrykket.
- Stasjonshallen måtte derfor flyttes lenger inn i fjellet. Vi gjorde en dreining i adkomsttunnelen i tillegg for å få raskere overdekning av fjell, sier prosjektleder Johannes Hope i Statkraft. Dette er en av grunnene til at fremdriften ligger litt etter skjema, men ikke verre enn at Hope mener at planene om åpning før jul neste år fortsatt holder.
Loddrett
Trykksjakta er boret i lodd 600 meter ned mot tilløpstunnelen. Først ble det boret et pilothull og koordinatene logget nær bunnen. Så ble retningen på tilløpstunnelen til kraftverket justert noe for å treffe pilothullet. Deretter ble selve boringen (opprømmingen) gjort fra tunnelen og oppover. Trykksjakta har en diameter på 2,1 meter.
Tidligere i høst ble noen av anleggsmaskinene hentet ut fra fjellet med et russisk kjempehelikopter som løfter hele 20 tonn. Spesielt for anleggsarbeidene til fjells er at de er utført uten bygging av veier. Helikoptre har dermed vært viktige i anleggsarbeidene. Det spesielle med Bjølvo er at kraftverket er både en nødvendig vannkilde for lokalsamfunnet og en energikilde for Bjølvefossen smelteverk. Det nye kraftverket vil utnytte 20 prosent mer av vannkraftpotensialet i vassdraget enn det gamle verket fra 1918.
Det gamle kraftverket er opp gjennom årene blitt utvidet flere ganger, sist i 1971. Da den første konsesjonen gikk ut i 1964, hjemfalt kraftverket til staten. Den første utbyggeren, smelteverket Bjølvefossen AS, leide så kraftverket av staten. Driften ble overtatt av Statkraft i 1997. Av sikkerhetsmessige årsaker fikk kraftverket i 1993 pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å skifte ut rørgaten som består av smisveiste rør.
En gjennomgang av kraftverket viste at mange vitale komponenter var preget av alderen. Modernisering og utskifting var derfor nødvendig. Statkraft vurderte også andre tiltak som kunne øke effektiviteten og energiutbyttet fra kraftverket. En utredning viste at det ved relativt små tilleggsinngrep, både innenfor og i randsonen av nedslagsfeltet, ville være mulig å øke den totale virkningsgraden slik at årsproduksjonen kunne økes med ca. 65 GWh i året.
Vannkilde
Fordi kraftverket også er en vannkilde, blir det installert et mindre aggregat som produserer strøm når det store aggregatet står. - Opprinnelig var det planer om å sette inn et aggregat på 5 MW, men det viste seg at smelteverket hadde behov for større menger vann enn opprinnelig forutsatt. Dette førte til at vi måtte øke effekten til 9,2 MW, men dette kom inn så tidlig at det ikke fikk noen store konsekvenser for fremdriften.
For tiden pågår det betongarbeider i selve stasjonshallen, portalen i adkomsttunnelen og i koblingsanlegget. Disse arbeidene vil pågå utover vinteren, da vi skal montere turbiner og generatorer. Siden det nye kraftverket bygges svært uavhengig av det gamle verket, har det ikke vært mange hensyn å ta til det gamle verket. - Vi krysser fingrene for at det svært nedslitte verket holder til vi kan starte det nye, sier han.
Til Bjølvo har VA Tech Møller Energi en av sine større leveranser dette året innen sitt produktområde vannvei. - Vi har kontrakten på levering av alle luker, rør samt en tverrslagsport. Siden mange av montasjeplassene ligger på fjellet i veiløst terreng, har dette medført utstrakt bruk av helikopter i forbindelse med montasjene. De enkelte kolli må konstrueres med dette for øye, sier Ole Johan Bjørnstad hos VA Tech Møller.
