Forsinkelsen i arbeidet med å reparere Ocas-anleggene kommer blant annet av mangel på lampeenheter, radarmoduler og styreenheter, og at dette materiellet må konfigureres med rett versjon av software, ifølge BKK Nett. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE (Bilde: Henning Weyergang-Nielsen, NVE)

FLYVARSLINGSSYSTEMET OCAS

Rekker ikke reparasjonsfristen

BKK klarer ikke myndighetens frist for å reparere defekt flyvarsling.

OCAS

Basert på en tredimensjonal radar som måler flyene og helikopternes posisjon og hastighet og sender signaler til lysene som er påmontert kraftspennene om når de må skru seg på.

Kan også varsle gjennom lyd på flyene og helikopternes radio.

Gjør at man slipper kontinuerlig opplysnin­g av luftspennene om natten og signalmerking av kraftmastene.

Som Teknisk Ukeblad har avslørt, er Flyvarslings-systemet Ocas virker ikke , noe Norsk Flygerforbund mener kan føre til at fly krasjer.

Mens Statnett har Slakter Ocas og Luftfartstilsynet , går BKK Nett motsatt retning.

Selskapet har gått inn som underleverandør for Highlight Safety og gjennomfører nå oppgradering og vedlikehold på alle Ocas-anleggene i Norge.

Anleggene skal varsle fly og helikoptere om kraftlinjer (se faktaboks).

Les også: Slakter Ocas og Luftfartstilsynet

Tar over driften

BKK Nett skal også overta ansvaret for driftsovervåkingen av anleggene, bekrefter selskapets administrerende direktør Thor André Berg overfor Teknisk Ukeblad.

Bakgrunnen er at en samarbeidsavtale BKK inngikk med Ocas i 2007, nå videreføres.

Det er ifølge Luftfartstilsynet nå 32 Ocas-anlegg utplassert rundt om i landet, og 18 av disse er fremdeles ute av drift.

BKK var tidligere inne på eiersiden i Ocas, men er nå ute av selskapet, som eies av Vestas. Samtidig med Vestas’ oppkjøp overtok selskapet Highlight Safety ansvaret for Ocas-systemet i Norge.

Ocas-problemene: – Dette er en alvorlig situasjon

Kniven på strupen

Kraftselskapene har i brev til Luftfartstilsynet tidligere lovet å sette spennene sine i drift innen frister som nå er gått ut. Derfor har tilsynet satt kniven på strupen til kraftselskapene.

I brev Teknisk Ukeblad har sett, får Hardanger Energi, Troms Kraft, BKK Nett og Narvik Energinett frist til 1. juni med å få merkingen av kraftspennene i orden, mens Nord-Salten Kraft må rette opp merkingen av sitt fjordspenn innen 26. mai.

BKK Nett selv har totalt hatt 11 Ocas-spenn uten varsling, men nå gjenstår det ifølge selskapet kun å rette tre av dem.

– Nå har vi jobbet intenst, og vi skal rekke fristen, sier Berg.

Rekker ikke fristen

– Rekker dere å få alle Ocas-anleggene som er ute av drift, også de som ikke BKK eier, i stand innen 1. juni?

– Vi er tjenesteleverandør til Highlight Safety, og vil etter avtale reparere alle anleggene. Men fremdriften avhenger til tider av forhold utenfor vår kontroll. Vi har løpende orientert Highlight Safety om planen vi har for reparasjoner etter de bestillingene vi har fått og gitt de rammene vi har. Planen tilsier ikke at alle anlegg kan settes i drift før 1. juni, sier Berg.

Han vil imidlertid ikke gi noen detaljer om når Ocas-anleggene ifølge framdriftsplanen skal stå ferdige.

– Vi forsøker å få alt i drift så raskt som overhodet mulig, dette har aller høyeste prioritet hos oss. Alt personell som har kompetanse på fagfeltet er nå engasjert i å konfigurere materiell og montere dette fortløpende. Men det er Highlight Safety som bør svare på dette overfor sine kunder hvis man skal være ryddig, sier Berg.

Nekter å svare

Styreleder Eskill J. Ahlgren i Highlight Safety er imidlertid svært tilbakeholden med å kommentere reparasjonsarbeidet, og han vil ikke kommentere BKKs opplysning om at de ikke rekker fristen 1. juni.

– Vi jobber så raskt vi kan for å få anleggene i drift. Jeg kan ikke gi et mer detaljert svar, dette er en intern prosess, sier Ahlgren til Teknisk Ukeblad.

– Hvorfor vil dere ikke si noe om framdriftsplanen?

– Det er et valg vi har gjort, vi mener det er riktig å holde dette som en intern prosess for å få ro til å gjøre arbeidet så raskt som mulig.

– Luftfartstilsynet har i et brev til BKK Nett uttrykt bekymring for at flere varslingsanlegg står med defekte Ocas-anlegg når sommersesongen for luftsportsaktivitet begynner. Hvordan mener du at allmennheten kan ha tillit til dere hvis dere ikke informerer åpent om framdriften i reparasjonsarbeidet?

– Vi ønsker å kjøre dette som en intern prosess. Vi har full fokus internt. Så må du nesten respektere at vi ønsker å holde det som en intern prosess, sier Ahlgren.

Han understreker også at spennene med defekte Ocas-anlegg er meldt inn Notam-systemet, som er et informasjonssystem for luftfarten. I en fersk rapport skriver imidlertid Havarikommisjonen at det er vanskelig for flygerne å få god nok oversikt over informasjonen som ligger der.

Defekte lamper

Berg sier forsinkelsen i reparasjonsarbeidet blant annet kommer av mangel på materiell og at materiellet må konfigureres med rett versjon av software. Eksempler på slikt materiell er lampeenheter, radarmoduler og styreenheter. Dessuten har det vært nødvendig å bytte batterier.

– Vi har en del utstyr på lager som er anskaffet med tanke på nye ledninger, og det er «lånt» deler fra disse anleggene for å utbedre de anleggene som har vært ute av drift. Men oppgaven har vært mer omfattende enn tidligere antatt, og det har vært utfordrende å skaffe nødvendige reservedeler, sier Berg.

Dessuten krever enkelte reparasjoner at spennene må kobles ut for å få utført arbeidet. Dette besluttes av anleggseieren og eventuelt Statnett som systemansvarlig. På grunn av driftssikkerheten i nettet er muligheten for å koble ut enkelte steder begrenset, og det vil i så fall forsinke reparasjonsarbeidet, ifølge Berg.

Dårlig drift

Han tror ikke det er selve teknologien som er hovedproblemet.

– Mitt inntrykk er at problemene handler mer om kvaliteten på driften enn om dårlig teknologi.

– Så driften har vært for dårlig?

– Ja, det har vært svakheter, det er helt klart.

– Har BKK fortsatt tro på Ocas-teknologien og at den kan fungere godt i framtiden?

– Målet med Ocas-anleggene har vært både å øke sikkerheten, og samtidig gjøre luftledningene mindre synlige og dermed begrense ulemper for friluftsinteresser og lokale interesser. Vi tror det vil være en fordel å ha muligheten til å benytte alternativ til konvensjonell merking også i fremtiden, sier Berg.

Les også:

Slik kan jordkabel erstatte høyspentlinjer  

Derfor bruker Havarikommisjonen så lang tid

Kobler antimissil-teknologi på passasjerfly  f