TURBINTRANSPORT: Slik ser WindFlip ut under transport av vindturbiner. Formålet er å forenkle frakt og installering av gigantiske offshore vindturbiner i vindparker lang ute til havs. (Bilde: NTNU)
TURBINEN SENKES NED: Skipet, som har fått det illustrerende navnet Windflip, kan "flippe" og bokstavelig talt stilles på høykant ned i sjøen. Dermed kan vindturbinene forløses fra skipet på en mer kontrollert og sikker måte. Når turbinene skal installeres flipper hele skipet 90 grader, og beveger seg minimalt i bølgene. (Bilde: NTNU)
TURBINEN SENKES NED: Skipet, som har fått det illustrerende navnet Windflip, kan "flippe" og bokstavelig talt stilles på høykant ned i sjøen. Dermed kan vindturbinene forløses fra skipet på en mer kontrollert og sikker måte. Når turbinene skal installeres flipper hele skipet 90 grader, og beveger seg minimalt i bølgene. (Bilde: NTNU)
TURBINEN SENKES NED: Skipet, som har fått det illustrerende navnet Windflip, kan "flippe" og bokstavelig talt stilles på høykant ned i sjøen. Dermed kan vindturbinene forløses fra skipet på en mer kontrollert og sikker måte. Når turbinene skal installeres flipper hele skipet 90 grader, og beveger seg minimalt i bølgene. (Bilde: NTNU)
GAMMEL LØSNING TIL AKTUELT PROBLEM: Skipskonseptet Floating Instrument Platform stammer opprinnelig fra Statene hvor forskningsskipet R/P FLIP ble bygget i 1962. Da skipet ble plassert vertikalt, var det blant annet enklere for forskere å gjøre målinger av bølger og jordskorpen under vann. (Bilde: Wikipedia)
ROTERENDE SOVEPLASS: En arkitektonisk utfordring, mener studentene, men her er løsningen på bysseproblemet: Oppholdsrom og bysse roterer vhja. hydraulikk slik at det alltid står horisontalt ift omgivelsene. Det betyr at hele skipet er tilgjengelig i horisontal og vertikal posisjon. Når skipet står oppreist gjør spiraltrapper og heissjakter det mulig å bevege seg rundt. (Bilde: NTNU)
TUNG LAST: WindFlip kan frakte to Hywind-turbiner av gangen, i en fart på 15 knop. Turbinene veier over 8000 tonn hver. Statoilhydros opprinnelige plan er å frakte Hywind-turbinen vertikalt ut i havgapet, noe som krever en havdybde på rundt 120 meter hele veien ut. Studentene vil fabrikkere vindturbinene på land og deretter løfte dem horisontalt om bord skipet ved hjelp av kraner. (Bilde: NTNU)
VINNERTEAM 1: Totalt fem marinstudenter ved NTNU vant designkonkurransen Dr. Lysnyk Student Ship Design Competition med WindFlip-skipet. Her er tre av dem: (F.v) Tobias King, Atle Alvheim og Ane Christophersen. (Bilde: Privat)
MED I VINNERTEAMET: De to utvekslingsstudentene Torbjørn Mannsåker (t.v) og Anders Hynne ved universitetet i Berkely i USA er også med i vinnerteamet. Mannsåker var den som kom på å bruke konseptet til det gamle forskningsskipet fra 1962. (Bilde: Privat)

Reiser vindturbiner til havs

  • Kraft

StatoilHydros arbeid med verdens første flytende havvindturbin, Hywind, har inspirert fem studenter ved NTNU til å utvikle et helt spesielt skip som kan frakte og installere de enorme vindturbinene til havs.

Det unike skipet kan rotere eller flippe 90 grader ned i vannet for å installere vindturbinene i dypet på stedet hvor havvindparken skal plasseres.

Da stikker 160 meter av det 200 meter lange skipet under vann mens de enorme vindturbinene om bord blir frigjort fra skipet og plassert på rett plass.

Vant konkurranse

I tillegg til stor interesse på ONS-konferansen (Offshore Northern Seas) og bifall fra selskap som Fred. Olsen Group, har skipet sikret studentene nok en NTNU-seier i den prestisjefulle internasjonale skipsdesignkonkurransen, Dr. Lisnyk Student Ship Design Competition.

– Vi hadde lyst til å være med i skipsdesignkonkurransen i USA, og kontaktet StatoilHydro for å høre hva slags behov de hadde når det kom til frakt av Hywind. Vi tok utgangspunkt i et scenario i framtiden hvor Hywind-teknologien har slått an og selskapet bygger ut vindparker i stor skala, sier en av de fem marinstudentene ved NTNU, Tobias King.

Mens StatoilHydros plan er å montere Hywind stående inne i en fjord og taue en og en havvindturbin vertikalt ut til havvindparken, kan WindFlip gi selskapet helt nye muligheter.

Kortere installasjonstid

– For det første har studentene fått opp hastigheten på fartøyet som sikrer oss en installasjonstid vi kan leve med. For det andre kan skipet frakte to vindturbiner av gangen. For det tredje sørger båten for en mer sikker måte å få turbinen ned i vannet på ved at den flippes kontrollert ned, sier ansvarlig for Hywind-satsingen, Sjur Bratland.

Hver vindturbin veier hele 8200 tonn, og det må være rolig sjø når de installeres. Det er utfordrende i det ville Norskehavet. Fordelen med WindFlip er at skipet står så godt som helt i ro i vertikal posisjon, og gir installasjonsarbeiderne et lengre værvindu å forholde seg til.

Amerikansk konsept

Skipskonseptet stammer opprinnelig fra Statene hvor forskningsskipet R/P FLIP fra 1960-tallet ble bygget etter det samme prinsippet. Da skipet ble plassert vertikalt, var det blant annet enklere for forskere å gjøre målinger av bølger og jordskorpen under vann.

– Vi børstet støv av det gamle konseptet og brukte det til et aktuelt problem. Men det er feil å si at vi kopierer det, for forskningsskipet hadde ikke framdrift. Vårt skip vil ha fullt framdriftsmaskineri med et mannskap på atten, sier NTNU-student Ane Christophersen.

Roterende bysse

Skipet kan frakte to Hywind-turbiner av gangen i 15 knops fart. Når turbinene skal plasseres ut fylles 82 ballasttanker med 36 000 kubikkmeter sjøvann, og slik at akterenden til slutt stikker 160 meter ned i vannet. Tanken er at et assisterende servicefartøy skal slepe turbinene vekk og feste dem til ankersystemet.

– I baugen av skipet har vi brua hvor vi har oppholdsrom og bysse. Disse vil rotere med skipet ved hjelp av hydraulikk, slik at disse rommene alltid ligger horisontalt i forhold til omgivelsene. Dermed er hele skipet brukelig i begge posisjoner, sier NTNU-student Atle Alvheim.

– Stolt

Hele fem ganger tidligere har studenter ved universitetet tatt 1. plassen, som arrangeres av organisasjonen Society of Naval Architects and Marine Engineers. I fjor fikk NTNU-studenter topprisen for sitt Rapid Respons Vessel, som skal kunne varsle kommende naturkatastrofer og koordinere hjelpearbeid blant annet under orkaner i Karibien og Sørøst-Asia.

– Våre studenter har deltatt i konkurransen over flere år, og alltid oppnådd god plassering. Vi på instituttet tar dette som en kjærkommen vitamininnsprøyting, arbeidet med konkurransene er faglig relevant og veldig motiverende. Vi er litt stolte over at studentene våre gjør det så bra, sier leder Stig Berge ved Institutt for Marin Teknikk.