Både nåværende olje- og energiminister Ola Borten Moe og hans forgjenger Terje Riis-Johansen har forsøkt å skjule at EU vil svekke distriktsprofilen i oljeloven. (Bilde: Scanpix)

Regjeringen skjulte omstridte EU-krav i oljeloven

Regjeringen vil fjerne kravet om at oljevirksomhet på norsk jord skal ledes fra eller ha base i Norge.

Protesterer

Nord-Norge samles nå i protest mot forslaget, som landsdelen frykter kan true oljearbeidsplasser på land, skriver Nationen.

Både Nei til EU og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark mener endringene må utsettes i påvente av grundige utredninger og til etter at endringene har vært ute til høring. I motsetning til normal praksis ved lovendringer er ikke denne saken sendt på høring. Isteden ble den i det stille oversendt til Stortingets energi- og miljøkomité for behandling.

– Forslaget som er til behandling, reiser prinsipielle spørsmål rundt ringvirkningspolitikken for olje- og gassektoren. Saken burde derfor ha vært sendt på høring, heter det i et brev som fylkesråd Arve Knutsen (KrF) for næring og regional utvikling i Nordland har sendt til energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Et lignende brev ble sendt fra Troms fylkeskommune før helgen, mens Finnmark fylkeskommune jobber med det samme.

Bevisst skjult

Endringsforslagene fra regjeringen kom etter innspill fra Eftas overvåkingsorgan ESA, som har vurdert den gjeldende petroleumsloven opp mot EØS-avtalen. ESA mener loven blir praktisert i tråd med EØS-avtalen, men at lovteksten diskriminerer ut fra nasjonalitet og derfor må endres.

At Brussel i to år har krevd at Norge skal svekke distriktsprofilen i oljeloven, er noe både nåværende olje- og energiminister Ola Borten Moe og forgjengeren Terje Riis-Johansen bevisst har skjult for Stortinget for å unngå en vanskelig politisk debatt, skriver Aftenposten.

I et brev avisen har fått tilgang til, skriver departementet at saken har vært «så vanskelig og sensitiv for regjeringen at det for departementet har fremstått som helt overordnet å påse at saken kunne utvikle seg og løses uten noen som helst innspill fra andre.»

Brevet ble sendt til Sivilombudsmannen etter at advokat Jon Øyvind Eide Midthjell klaget til ombudsmannen på at han ikke fikk innsyn i det to år gamle varselbrevet fra Brussel om saken.

Protesterte

Departementet svarte med sterke protester på innsynsbegjæringen:

«Et innsyn i nevnte brev fra ESA ville kunne medføre presseomtale av saken eller omtale av den fra andre, og dette var det politisk viktig for regjeringen å forhindre. Dette var ikke minst viktig av hensyn til partigruppene på Stortinget, som lett ville få forfeilede inntrykk av saken dersom den ble galt eller ukritisk omtalt offentlig før det var oppnådd enighet mellom departementet og ESA om en løsning,» heter det i brevet.

Hemmeligholdet sørget for at regjeringen slapp å motta innspill til saken før den ble oversendt til energi- og miljøkomiteen 15. april.

Komiteen legger fram sin innstilling tirsdag, og endringsforslagene skal behandles av Stortinget 9. juni.