Næringslivet har så langt i år betalt en trekvart milliard kroner i NO x-avgift – en avgift som få, om noen, tror vil bringe Norge i mål med internasjonale forpliktelser om utslippskutt.
Ved årets slutt antar man beløpet er oppe i 1,5 milliarder kroner.
Samtidig haster det. Norge må redusere NO x-utslippet med rundt 40 000 tonn innen 2010, noe som tilsvarer NO x-utslippene fra hele den norske veitrafikken.
Klarer ikke målet
– Både næringene og miljøet taper på denne ordningen. Det er ikke utviklet gode nok tekniske løsninger for å redusere NOx-utslipp, spesielt innenfor skipsfart. Dette vil ta tid, og i mellomtiden trenger næringene forutsigbare rammevilkår, sier seniorrådgiver Geir Høiby i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Det er ingen tvil om at dagens avgift på 15 kroner per tonn NO x-utslipp er altfor lite til å innfri kravet i Göteborgprotokollen. Protokollen krever at vi reduserer utslippet til 156 000 tonn per år innen 2010.
I fjor slapp Norge ut nesten 195 000 tonn NO x.
Parkere kystflåten
– Vi må ned 20 prosent, og det er veldig mye. Vi har hatt avgift på NO x siden januar i år, og det er for tidlig å se hvor effektiv den vil være. Det er langt igjen til målet, og det er slettes ikke sikkert man når målet med avgift eller andre tiltak, sier seniorrådgiver Gisle Haakonsen i Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Bellona-nestleder Marius Holm sier det klarere:
– Ingen tror at Norge vil klare å overholde NO x-forpliktelsene. Da må regjeringen parkere hele kystflåten inntil alle installasjoner av ny renseteknologi er fullført. Det er ikke realistisk, sier Holm.
Venter på budsjettet
Fredag legger regjeringen fram årets statsbudsjett. Mange vil følge med på om regjeringen høyner NO x-avgiften, eller følger Stortingets åpning om å få i stand en frivillig miljøavtale med de næringene som slipper ut NO x.
NOx-avgiften må nemlig ligge mellom 50-60 kroner, dersom Norge skal klare å innfri sine internasjonale forpliktelser, ifølge en analyse SFT gjennomførte før forrige statsbudsjett.
Men selv ikke NHO tror et slikt avgiftsnivå er nok til å nå målet.
– Eneste måten å få redusert utslippene på via avgifter er å skru prisen opp så høyt at bedriftene legger ned driften, og utslippene reduseres på den måten. Det er ingen politisk farbar vei å gå, og vi har ingen tro på at det blir resultatet, sier Høiby.
Frivillig avtale
NHO leder arbeidet med å forhandle fram en frivillig miljøavtale og et eget fond på vegne av 14 næringsorganisasjoner. Motparten er Miljøverndepartementet.
Bransjene har sagt seg villige til å inngå en frivillig avtale om utgiftsreduksjoner på 12.000 tonn NO x i 2010, og til sammen 15.900 tonn i 2012. Tallene er blant annet basert på en vurdering av hvor raskt det er mulig å installere utstyr for rensing.
I tillegg vil næringene forplikte seg til å utrede hvordan ny og ikke tilstrekkelig utprøvd teknologi kan bidra til større utslippsreduksjoner gjennom å etablere et privat NO x-fond for å omgå EUs statsstøtteregler.
– Det vi kan få til oppfyller ikke forpliktelsene i Göteborgprotokollen. Det er likevel mer enn det myndighetene får gjort med dagens virkemidler. Med vår løsning vil NO x-utslippene reduseres og næringene får et etablert og forutsigbart rammeverk, sier Høiby.
Miljøstøtte
Til tross for at Norge dermed vil bryte forpliktelsene Norge har gjennom Göteborgprotokollen, får organisasjonen støtte fra Bellona.
– Vi støtter en miljøavtale, selv om det betyr av Norge kommer på etterskudd med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Det viktigste er at Norge får ned utslippene, og vi vet at NO x-avgiften ikke vil gjøre den jobben, sier Holm.
Disse næringsorganisasjonene ønsker en miljøavtale for å redusere NOx-utslipp:
- Norges Rederiforbund
- Norsk Industri
- Rederienes Landsforening
- Norges Fiskarlag
- Fiskebåtredernes Forbund
- Hurtigbåtenes Rederiforbund
- Fraktefartøyenes Rederiforening
- NHO Luftfart
- NHO Reiseliv
- Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
- Norsk Fjernvarmeforening
- Oljeindustriens Landsforening
- Byggevareindustriens Landsforening
- NHO
