Leikanger: Sogn og Fjordane er halvveis i prosessen mot et " Digitalt Sogn og Fjordane", etter ca. ti års deltakelse i Geovekst. Prosjektet har til nå kostet ca. 50 millioner kroner. Kartverket står for en tredjedel av kostnadene.
Dersom fylket skal nål målet innen 2008, må kartkontoret få større budsjetter. Fylkeskartsjef Trygve Heggheim mener at bevilgningene fra Kartverket må økes til over det dobbelte, 2,5-3 millioner, slik at den årlige innsatsen vil utgjøre ca. 8-10 millioner kroner.
- I stedet legger regjeringen opp til en reduksjon både i kroner, antall fylkeskartkontor og antall ansatte, påpeker Heggheim.
Slutt med skippertak
Samtidig med Norge Digitalt kommer vedlikeholdsarbeid og utgifter med stadig større tyngde. Heggheim mener det er galt å tro at dette kan kommunene ordne opp i alene, i alle fall utenom de store bykommunene. Hva med alle småkommunene på 2000-5000 innbyggere med én til to ingeniører med mengder av oppgaver og i konstant mangel på ressurser?
- Det er slutt med skippertak i vedlikeholdsarbeid når det gjeld kartdata. Den digitale verden krever og er tilrettelagt for daglig oppdatering. Hvis ikke, faller det hele sammen fordi høy nytteverdi krever høy grad av vedlikehold. Ta sammenhengen mellom tinglysning, eiendomsgrenser, grunnbok og arealbruk. Har vi sagt A her, må vi også si B. Blårussens reknestykker burde vise også det, sier Heggheim
Fylkeskartkontoret opplever stadig at mindre kommuner trenger hjelp til å bruke digitale kartdata. Det er ikke nok bare å innføre bredbånd, det trengs også kompetanse og støtte. Ute i kommunene sitter det ingeniører som fikk sin utdanning for 20 eller 30 år siden. I forhold til ny teknologi er mye av denne utdanningen gammel, og utviklingen løper fort. Mange har problemer med å henge med fordi de får begrensede midler til å oppgradere seg.
- Etterutdanning er like dårlig prioritert som mange andre vedlikeholdsoppgaver. Da er det viktig å ha nærhet til et fylkeskartkontor som kan yte støtte, hevder Heggheim.
Tinglysning
Tinglysningen er også er svært viktig argument for å beholde dagens ordning med fylkeskartkontorer. Kontakten med og servicen mot publikum tilsier fylkesvise løsninger med god kontakt mellom fylkeskartkontoret og kommunene.
Når matrikkelloven også kommer, må det være en fagetat som står klar til å følge opp og utøve intensjonen med loven.
- Når vi vet hvordan hverdagen i kommunene arter seg, er det viktig at Statens kartverk har en ytre organisasjon som har kompetanse til å bistå kommunene og de private firmaene som skal utøve loven, hevder Heggheim.
