Reform gir krise

Voksenopplæringen og fagrettet utdanning står over for en alvorlig krise. Flere videregående skoler må sannsynligvis stenge, og flere tusen elev- og lærlingeplasser må avvikles. Voksenopplæring i fylkeskommunal regi blir sannsynligvis avviklet, til tross for at de fleste fylker har vedtatt en opptrappingsplan for etterutdanning av voksne.

Over 1,3 milliarder kroner mangler i de fylkeskommunale kassene når staten fra 1.1.2002 overtar sykehusene. Verst stillet er Troms, med et akkumulert underskudd på hele 242 millioner kroner som må dekkes inn over de kommende års budsjetter. Sammen med en reduksjon i netto rammetilskudd gir dette katastrofale følger for skoletilbudet og samferdselen i fylket. – Staten robber oss for alle midler til å drive videre for, sier fylkesrådmannen Sigurd Haldorsen i en pressemelding.

Vestfold mangler rundt 100 millioner, Østfold 170 millioner, Rogaland 178 millioner kroner. I gjennomsnitt utgjør dette nærmere 20 prosent av budsjettet innenfor videregående utdanning og voksenopplæring i fylkeskommunene.

Legger ned

Finnmark har allerede planlagt å legge ned fire videregående skoler. De sliter med et underskudd på 108 millioner. Etter reduksjon i rammetilskuddet må de redusere neste års budsjett med 134 millioner kroner. Konsekvensene av dette er at følgende skoler må legges ned for å få orden på økonomien:

Vardø videregående skole, 17 millioner kroner

Lakselv videregående skole, 16 millioner kroner

Tana videregående skole, 9 millioner kroner

Honningsvåg videregående skole, 25 millioner kroner

Svanvik folkehøgskole, 3 millioner kroner

Filialer, kyst Finnmark, 5 millioner kroner

Økonomisjef Arnt Ivar Pedersen regner med at det blir nødvendig med ytterligere kutt i virksomhetene, fordi han ennå ikke har helt oversikt over kostnadsøkningene som kommer som en følge av reduksjonene i andre virksomheter.

Pensjonsforpliktelse

Også Sør-Trøndelag er i hardt vær. Her mangler det hele 160 millioner kroner for å få budsjettet i balanse. Årsaken til at summene blir så store, er at i tillegg til akkumulerte underskudd ved de somatiske sykehusene, så må fylkeskommunene også sørge for at pensjonsinnbetalingene er brakt i orden før staten overtar sykehusene, slik at staten slipper å overta underdekning i pensjonsforpliktelsene.

Av de fylker som TU har vært i kontakt med, er det bare Aust-Agder som kommer noenlunde greit ut. – Vi drar med oss et underskudd på rundt ti millioner kroner. Det regner vi med skal bli relativt enkelt å dekke inn over neste års budsjett, sier assisterende fylkesrådmann John G. Berg. Han har lagt vekt på at de har hatt knallhard budsjettkontroll med sykehusene og virksomhetene for øvrig.

– Rått av regjeringen.

Det er stor usikkerhet knyttet til hva som skjer videre. Med de rammer som mange av fylkene får for de neste års budsjetter, vil det være umulig å opprettholde dagens nivå på videregående skoler. Budsjettprosessene blir vanskelige, fordi staten uttrykkelig presiserer at tilbudet ved sykehusene skal opprettholdes ut året. – Vi vet det er underdekning, men foreløpig har vi ikke sett på å endre finansieringen. Dette vil først endres etter at staten har overtatt sykehusene, sa helseminister Tore Tønne til TU under et møte i Polyteknisk Forening nylig.

– Jeg synes det er rått av regjeringen å velte problemene på sykehusene og i helsetjenesten over på de kommende generasjonene ved at det går ut over deres muligheter til å ta den utdanningen de ønsker. For i fylkeskommunene er det få andre steder å skjære i budsjettet dersom vi skal komme i balanse, sier fylkesordfører Ellen Gjerpe Hansen i Vestfold, til TU.