Trondheim: Initiativet til å ta i bruk konseptet integrert prosjektgjennomføring (concurrent design) kom fra oppdragsgiver Statoil. Forut for dette hadde Aker Reinertsen i lengre tid jobbet systematisk med utvikling av arbeidsmetodikk for samhandling i tverrfaglige prosjektteam.
Denne metoden for prosjektgjennomføring egner seg særlig godt når flere disipliner jobber sammen for å utvikle et prosjekt. – Slik får vi overført kompetanse på tvers av fagområdene og oppnår både raskere oppstart på prosjektene og høyere kvalitet i gjennomføringen, sier Knut Lian Kristiansen, leder for helse, miljø, sikkerhet og kompetanse i Aker Reinertsen.
Metoden er utviklet i USA for romfartsindustrien. Statoil har ivret for å ta den i bruk i sine prosjekter. Selskapet tok derfor initiativet på de feltene de har på Halten-Nordland, siden disse er kommet langt med bruk av blant annet integrerte operasjoner. Samtidig knyttes mange av feltene til ny infrastruktur og utstyr må skiftes ut som følge av slitasje og alder.
Rammekontrakt
Arbeidsmengdene til havs vokser fordi mange av installasjonen begynner å trekke på årene. Fornyelser og ombygginger må til. For StatoilHydros installasjoner på Halten-Nordland er det Aker Reinertsen som har den såkalte VMO-kontrakten. Kontrakten er på fem år med opsjon på ytterligere to år ad gangen i tre perioder. Til sammen kan kontrakten vare i 11 år.
Kontraktsformen for vedlikehold og modifikasjonsoppdrag er ikke ett oppdrag innenfor et fastprisbegrep, men er basert på prising av installerte mengder. Årsaken er at da rammekontraktene i sin tid ble inngått, var det umulig å ha full oversikt over arbeidsomfanget.
Høy oljepris – høy aktivitet
Kontrakten omfatter feltene Åsgard A og B, Heidrun, Kristin og Norne. Njord, som er en tidligere Hydro-installasjon inngår ikke i kontrakten. Arbeidet gjennomføres på timebasis etter fastsatte rater. Markedet preges av stor gjennomtrekk av ingeniører og vanskeligheter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Utfordringen for Aker Reinertsen har vært å få til en arbeidsmetodikk som gir en bedre og mer effektiv prosjektgjennomføring til tross for høyt arbeidspress.
– Høy oljepris setter fortgang i modifikasjonsarbeidet offshore. Nå skal mest mulig olje opp så fort som mulig, og da må en del av installasjonene bygges om, forteller leder for samhandling og kommunikasjon i Aker Reinertsen, Kristin Halvorsen.
– Gjennom at vi møtes i et flerfaglig prosjektteam, både vi som skal utføre oppgavene, oppdragsgiver Statoil samt personellet offshore, forstår vi bedre hva oppgavene går ut på. Bruk av integrert prosjektering gir bedre og tidligere tilgang til informasjon, og derigjennom mulighet for å fatte riktigere beslutninger, sier hun. I mange tilfeller må også utstyrsleverandørene trekkes inn i prosjektteamet.
Raskere beslutninger
Det er særlig i oppstart- og designfasen av et prosjekt at metoden egner seg. I et vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag er oppgavene svært forskjellige, noe som krever inngrep fra mange fagområder. Arbeidet organiseres i grupper/prosjekter. Disse møtes ukentlig til felles arbeidssesjoner som varer en halv arbeidsdag.
– Alle sesjoner planlegges av prosjektteamet med definerte mål og spesifisering av beslutningsmilepeler. Dette bidrar til at folk må være med på å fatte en beslutning der og da, og ikke sitte hver for seg og jobbe med problemstillinger som best løses tverrfaglig. Samtidig får deltakerne full oversikt over problemstillingene og grensesnittene mot de andre fagområdene. Aker Reinertsen har erfart at tidsbruken og gjennomføringshastigheten er redusert vesentlig i en del oppdrag, sier prosjektleder Christer Heimtoft.
Fleksibel
– Metoden er svært fleksibel. Flere av våre medarbeidere er med i flere prosjekter samtidig. Noen ganger som prosjektledere og andre ganger som deltakere. Ved at vi møtes til faste arbeidssesjoner for å diskutere arbeidsoppgavene og utfordringene i prosjektet, finner vi svarene raskere, forteller prosjektleder Tom Are Wold.
Han legger til at møtene ikke har karakter av status og framdriftsmøter. – Vi diskuterer løsninger av oppgavene og beslutter hva vi skal gjøre. De tradisjonelle statusmøtene er en saga blott.
Stor erfaringsoverføring
For Aker Reinertsen innebærer metoden en stor fordel. Siden staben av ingeniører øker med arbeidsoppgavene og mye av arbeidet må gjøres av nyutdannet personell, får de unge ingeniørene tilført mye erfaring og kunnskap som går på tvers av sitt eget fagområde.
– Fagfolk i dag blir mer og mer spesialisert. Med denne måten å gjennomføre prosjekter på, får deltakerne tilført mye erfaring og kunnskap fra andre disipliner det ellers ville tatt år å bygge opp. Jeg kaller dette for overføring av taus kunnskap. Nyutdannede ingeniører modnes raskt. Dette er motiverende for alle, sier Lian Kristiansen.
Reduserer antall e-poster
Lian Kristiansen legger særlig vekt på at grupper fra både drift og leverandører trekkes med i oppstarten av prosjekter. Han ser store synergieffekter: – Vi får raskere oppstart, bedre kvalitet og bedre saksbehandling. Antallet e-poster mellom prosjektdeltakerne er gått ned betydelig fordi folk avklarer spørsmålene underveis i arbeidssesjonene. Nå kan ikke fagfolk unnskylde seg med at de må granske problemstillingene nøyere, og dermed unnlate å svare på en uke. Vi får raskere og bedre beslutninger når folk møtes og samtidig kan se sammenhengen mellom de forskjellige aktivitetene bedre.
– Vi må ikke glemme det menneskelige aspektet i prosjektgjennomføringen. Folk blir kjent med hverandre og vet hvem de skal henvende seg til. Dessuten får vi kunnskap som vi ellers ikke ville ha hatt, men som betyr mye for hvordan vi skal løse oppgavene. Det blir artigere å arbeide for hver enkelt, sier Heimtoft.
Samhandlingsrommet
De faste arbeidssesjonene avholdes i et samhandlingsrom som har alle mulige hjelpemidler tilgjengelig. Det er 3D visualisering, videokonferansesystem, storskjermer for visning fra PC-er og alle relevante konstruksjons- og beregningsprogrammer. Alle skal kunne få nødvending informasjon til rett tid.
Hos Aker Reinertsen har de i dag to slike rom, men kommer til å øke antallet etter hvert som langt flere prosjekter organiseres på den nye måten.
– Tidligere hadde vi også VisiWear-kameraer på folk ute i felten, men etter innskjerpede krav til sikkerhet hos StatoilHydro, stenges disse dataene, som kan være svært nyttige for oss, i IT-systemenes brannmurer. Vi arbeider med å finne en løsning på denne utfordringen, sier Kristin Halvorsen.
