Rask som katten

Det nye fartøyet kalles FerryCat og er utviklet av Fjellstrand AS i samarbeid med blant andre Det norske Veritas, Hydro Aluminium på Karmøy og Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Fergen har to lange, slanke skrog som er symmetriske om midtskipsseksjonen og gir liten motstand i vannet. De fire motorene er plassert i hver ende av katamaranen. Broen kan svinges 180 grader, avhengig av hvilken vei fergen kjører. På denne måten unngås dobbelt sett av alt utstyret på broen.

Vegdirektoratet har godkjent at FerryCat settes i rute mellom Stavanger og Tau. Noen kontrakt er ennå ikke signert når dette skrives, men administrerende direktør Ivar Myklebost hos Fjellstrand FerryCat AS håper å kunne starte byggingen av den første FerryCat i løpet av denne måneden.

Spinoff

Det nye fergekonseptet er et direkte spinoff av flere større forskningsprosjekter på 1990-tallet, som skulle bidra til å øke videreforedlingsgraden av aluminium i Norge. – I Norge er vi dyktige til å lage avanserte fartøy, men vi klarer ikke lage dem rimelige nok i stål. Vi ønsket å unngå en tilsvarende utvikling for aluminium, sier sjefsingeniør Karl Morten Wiklund hos Veritas.

Utviklingen av automatisert friksjonssveis i aluminium har bidratt til å muliggjøre dette katamaranprosjektet. Som skipsfartnasjon og et stort fergeland bør Norge ha eksportprodukter. Forutsetningen er at vi er konkurransedyktige i pris og kvalitet, sier Wiklund.

Det mener ledelsen på Fjellstrand at de vil være. Prisen for en tradisjonell enkeltskrogsferge vil ligge rundt 130 – 140 millioner kroner. FerryCat vil koste rundt 30 millioner mer. – Men da får kunden en ferge som erstatter to tradisjonelle, fordi den går dobbelt så fort og kan ta flere biler. Dette er en utmerket måte å møte trafikkøkning på, sier Ivar Myklebost.

Skipsverftet er i kontakt med mulige kunder i flere europeiske land. Av konkurransehensyn vil ikke Myklebost si mer om hvilke rederier de forhandler med.

Friksjonssveis

Nærmere 75 prosent av aluminiumsstrukturen kan sveises ved hjelp av friksjonsrotasjonssveising hos Hydro Marine Aluminium i Haugesund.

Nettopp denne sveiseprosessen har gitt den største gevinsten på produksjonssiden i dette prosjektet. Store enheter lages i Haugesund og fraktes til Fjellstrand for sammenstilling. Det forenkler fabrikasjonsprosessen på verftet og reduserer kostnadene. Selve materialutviklingen har da også delvis fokusert på å optimalisere sveiseegenskapene i den kjente aluminiumslegeringen 6082, sier Helge Grini Johansen, forskningssjef ved Hydro Aluminium på Karmøy.

Glatt sveiseskjøt

Friksjonsrotasjonssveising er en automatisert prosess som fører komponentene sammen godt under smeltepunktet. Et roterende sylindrisk verktøy går over skjøten. På grunn av friksjonsvarme blir materialet plastisk, og delene sveises sammen.

Metoden etterlater en glatt og fin sveiseskjøt og krever lite etterbehandling. Også på andre måter får konstruksjonen bedre egenskaper enn ved konvensjonelle sveisemetoder for aluminium, sier Grini Johansen.

Hydro Marine Aluminium fikk i 1996 verdens første industrielle sveisemaskin for friksjonsrotasjonssveising. Metoden ble patentert av The Welding Institute i England allerede i 1991, men har ikke blitt kommersialisert før i de seneste årene. I dag finnes bare fjorten andre slike maskiner ved siden av Hydros.

Snudd propell

Fergekatamaranen skal drives av propeller i hver ende av de to skrogene og ikke av vannjet, som er vanlig på de enda mer hurtiggående fartøyene. Under fart står propellen mot kjøreretningen og trekker båten framover med en marsjfart på 22 knop. Propellene går under navnet Rolls-Royce Azipull Thruster og er av Compass Thrust-typen. De kan vris 360 grader om vertikalaksen, slik at de virker som ror og gir gode manøvreringsegenskaper. Propellene drives av hver sin motor som har en effekt på 1500 kW

Framdrifts- og styringssystemet er utviklet spesielt for Fjellstrand og FerryCat av Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Arbeidet har snart pågått i tre år. Dersom byggingen tar til i november, vil det ta nok et år før et ferdig system står klart.

– Tidlig samarbeid med skipsdesigneren har medført at framdriftssystemet har blitt en integrert del av katamaranen, og har gitt stor rasjonaliseringsgevinst, sier Rune Garen i Rolls-Royce.

Gevinsten er, ifølge Ivar Myklebost, økt virkningsgrad, minsket støy, bedret manøvreringsevne, redusert styremaskinseffekt og vektoptimalisering – noe han mener gir betydelige forbedringer i forhold til dagens framdrifts- og manøvreringssystemer.

Norsk kreativitet

Rune Garen er full av lovord om FerryCat-prosjektet. Han mener det finnes stor kreativitet og vitalitet i norsk marin næring. – Når sentrale aktører i miljøet går sammen og utvikler ny teknologi, makter vi å skape interesse også utover landets grenser, sier Garen.

I likhet med andre i norsk næringsliv mener han at det er viktig med gode rammebetingelser for å få nyutvikling. Rolls-Royce har fått støtte fra Norges forskningsråd og Funn-prosjektet, en støtteordning som er enkel og svært lite byråkratisk, mener Garen. Ordningen ble tatt ut av statsbudsjettet for 2002 av tidligere kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske. I stedet skal skatteincentiver øke næringslivets forsknings- og utviklingsinnsats. Det er i samsvar med holdninger i store deler av norsk næringsliv – som håper forslaget overlever revisjonen av 2002-budsjettet.