ITC er en absurd og meningsløs ordning, mener nett- og markedsdirektør Einar Westre i EBL. (Bilde: Truls Tunmo)
Endring: - Vi jobber for å bli kvitt ITC-ordningen , sier Bente Hagem, markedsdirektør i Statnett. (Bilde: Statnett)
Danmark og Tyskland deler flaskehals- og transittinntekter. De har store fordeler av Skagerak-linjene fordi de avlaster korte variasjoner i kraftbalansen. Likevel må Norge og Frankrike betale transittkompensasjontil Danmark og Tyskland. ITC-ordningen kan stanse flere eksportledninger tilDanmark og Tyskland.
Avdelingsdirektør i NVE, Marit Lundteigen Fossdal, mener at den nye ordningen sikrer god forsyningssikkerhet for strøm. (Bilde: Bo Mathisen)
ørgen Bjørndalen, rådgiver i EC Group, sier at ITC-mekanismen baserer seg på en fundamentalt feilaktig modell

– Ran av norske verdier

  • Kraft

ITC

Tidligere opererte man med grensetariffer for bruk av strømnettet i Europa.

Dette la store begrensninger på kraftflyten fordi kostnadene økte for hvert land kraften gikk gjennom, såkalt pancaking. Dette førte til at for eksempel billig kraft i Norge ikke hadde noen som helst innvirkning på kraftprisen i Sør-Europa.

Dermed ble det aldri noen fres på konkurransen. For å få bedre kraftflyt foreslo Etso den såkalte inter-tso kompensasjonsmekanismen, ITC. Denne skulle kompensere transittlandene for bruk av nettet, samtidig som man ble kvitt grensetariffene.

EU godkjente forslaget, men forutsatte at fordeler med transitt skulle redusere kompensasjonen. Dette blir likevel ikke gjort i dag.

I 2002 godkjente EU en kompensasjonsordning for vertskapsland for kraft som går til tredjeland.

Ordningen ble foreslått av fellesorganisasjonen for systemansvarlige strømnettselskaper, ETSO, hvor Statnett er medlem.

Taper penger

Hensikten var å øke insentivene for å legge nye linjer i Europa. Men ifølge norske kraftaktører har det motsatte skjedd fordi transittlandene kommer urimelig godt ut, mens land i utkanten taper store beløp.

Et samlet kraft-Norge krever nå at ordningen fjernes. Samtidig kritiseres Statnett og NVE for ikke å ha gjort mer for å hindre den fra starten av.

Ran

Einar Westre, nett- og markedsdirektør i EBL, kaller ITC et ran av norske verdier.

– I utgangspunktet høres det kanskje logisk ut at man betaler vertskapslandet for kraftflyten til tredjeland. Men når ikke fordelene med å være transittland tas med i regnestykket, blir det en absurd og meningsløs ordning. Danskene kan kjøpe kraft fra Norge og selge den videre til Tyskland til en høyere pris på grunn av flaskehalser i nettet. Likevel må vi betale for å belaste det danske nettet. Man kan sammenligne det med at man selger en vare til en som bor på andre siden av en elv. Da er det ikke uten videre rimelig at vi skal betale for transporten over elven når den som transporterer varen over elven, kjøper denne på den ene siden, selger varen på den andre siden og stikker fortjenestemarginen i egen lomme, sier Westre.

Danskene tjener

I Europa antas de samlede flaskehalsinntektene å ligge på rundt to milliarder euro. Det er i vesentlig grad såkalte transittland som mottar dette beløpet. I tillegg får de kompensasjon for bruk av nettet.

– I perioder tjener danskene så mye på flaskehalshåndtering og transitt at det dekker alle faste nettkostnader knyttet til transmisjonssystemet på Jylland, forteller Westre.

Les også:

150 millioner kroner i året

EBL har anslått at ITC-ordningen koster norske nettbrukere 150 millioner kroner årlig. Dette belastes gjennom nettleien. Og i fremtiden vil dette kunne øke betydelig dersom noen av de foreslåtte endringene blir vedtatt.

–Tiden vil vise hvilke endringer som blir gjort. Men vi vil i alle fall gjøre alt for å stanse ordningen, sier Westre.

– Denne saken viser hvor viktig det er at myndighetene, bransjen og Statnett samordner sine synspunkter og har en enhetlig opptreden utad. Det er det andre land gjør, sier Westre som har jobbet seks år i Tyskland som direktør i energikonsernet MVV Energie AG med ansvaret for datterselskapet MVV Energiehandel GmbH. Han mener det er viktig at Norge posisjonerer seg bedre overfor EU.

Les også:

- Må delta

– Vi må skaffe oss europeiske posisjoner slik at vi er til stede i prosessene. Vi må delta med tyngde, og vi må hele tiden være på hugget. Hvis ikke, vil vi tape.

– Hvorfor ble det ikke gjort mer for å stanse ITC-ordningen tidligere?

– Det var protester allerede fra begynnelsen. Men, makten ligger i Sentral-Europa, og vi kunne ikke bare si nei. Vi må forholde oss til en forordning som vedtas av EU hvor vi ikke er medlem. Men generelt sett kunne det nok blitt gjort mer. Det gjelder alle parter, innrømmer Westre.





Kritikk fra bransjen

Kilder i kraftbransjen Teknisk Ukeblad har snakket med kritiserer Statnett for å ha sovet i timen.

– Ledelsen har latt dette gå i mange år uten at de har sett farene. Dessuten har NVE og Olje- og energidepartementet vist bemerkelsesverdig liten interesse for en sak som har så store konsekvenser for norsk krafteksport. Dette burde vært tatt opp på utenriksministernivå, sier en sentral kilde i bransjen. Han ønsker å være anonym av hensyn til forholdet til myndighetene.

Det har vært mye hemmelighold rundt ITC-avtalen. Og mange har strevd hardt for å få innsikt i formlene som i den gjeldende modellen brukes for å definere begrepet transitt.

Les også:

Statnett vil bli kvitt ordningen

Bente Hagem, konserndirektør i Statnett, sier det er viktig å fjerne ITC-ordningen.

– Vi er like lite fornøyd med ITC som kundene våre, energibedriftene. Transittlandenes fordeler av krafthandel er store. Bare i 2007 var flaskehalsinntektene i Europa på to milliarder euro. I tillegg kommer andre samfunnsøkonomiske gevinster. Da blir det selvsagt feil å betale for transitt av kraften, sier Hagem.

Hun sier transittkompensasjonsordningen hindrer utviklingen av det interne markedet i Europa.

– Derfor jobber vi gjennom ETSO for å redusere nivået på kompensasjonen. Og på sikt ønsker vi å fjerne hele ordningen. Men mye har allerede endret seg, og flere og flere land ser ulempene. Vi har også inngått kommersielle bilaterale avtaler med andre land som unngår de urimelige effektene.

- Styrer ikke alt

– Enkelte hevder at den nye linjen Skagerak 4 står i fare på grunn av ITC. Er du enig i dette?

– Danskene har godtatt å kompensere for ITC-kostnadene knyttet til Skagerak 4, men det er opp til konsesjonsmyndighetene å avgjøre dette, sier Hagem.

– Hvorfor reagerte ikke Statnett på ITC-mekanismen tidligere?

– I 2001 var ITC-ordningen et nødvendig onde for å fjerne grensetariffene og pancaking-effekten på grensene. Dette førte til en sterk økning av handel i Europa, og har vært viktig for å få til økt konkurranse både i Norden og på kontinentet. Men Statnett har sammen med myndigheter og norske aktører jobbet for å endre EUs lovgivning og praktisering, og vi har god tro på at vi skal lykkes. Men Norge er tross alt bare et land i Europa. I transittavtalene er det 34 land som må bli enige. Vi styrer jo som kjent ikke alt.





Store tap

Jørgen Bjørndalen, rådgiver i EC Group, sier at ITC-mekanismen baserer seg på en fundamentalt feilaktig modell.

–Utfordringen er at det er en klar uenighet mellom de som tjener på ordningen, land som Danmark, Tyskland og Sveits, og de landene i ytterkanten av markedet som må betale for å eksportere til tredjeland. Men spørsmålet er om det transittlandene gjør er lovlig ettersom de systematisk går utenom fordeler i utregningen. Og dette er ikke i tråd med ordningen. EU forordningen forutsetter at fordeler ved kraftutveksling skal inngå i beregningen. I dag blir ikke dette gjort, ifølge rådgiveren.

Han forteller at for eksempel Tyskland ville trengt mange spisslastanlegg hvis det ikke var for transittkraften.

– Forsyningssikkerhet er en fordel som ikke regnes med. I tillegg er handelsgevinsten på grunn av flaskehalser svært stor. Det er svært vanskelig å vurdere hva som er transitt. Ifølge reguleringen skal land som er vertskap for kraft som eksporteres til et tredjeland motta kompensasjon for kostnader som forårsakes av dette. Men det er ikke definert i hvilken grad ulike land er vertskap for slik transitt. I realiteten kan man bruke norsk kraft i Nord-Danmark og eksportere kraft som blir produsert i Sør-Danmark. Likevel kan dette bli regnet som transitt.





Fremmer ikke handel

Bjørndalen var med å utarbeide en Sintef-rapport om ITC-ordningen. Den konkluderte med at begrepet transitt av kraft i Europa ikke er definert, og det er heller ikke avklart i hvilken grad ulike land i realiteten kan sies å være vertskap for slik transitt. Ifølge rapporten er det svært vanskelig å identifisere hvilke land som eventuelt gir opphav til transitt. Dessuten krever EUs forordning 1228/2003 at fordeler ved kraftutveksling skal inngå i beregningene av ITC. Men dette er ikke tilfelle i dag.

I Sintef-rapporten slås det fast at ingen av modellene for ITC som så langt er vurdert, fremmer handel og konkurranse i det europeiske kraftmarkedet. Og at ITC ikke gir investeringsinsentiver for utbygging av nett i Europa.





Avviser kritikken

NVE-ledelsen mener å ha gjort alt de kunne for å få på plass en bedre avtale.

De har akseptert at Statnetts nettokostnader grunnet ITC-ordningen kan inkluderes sentralnettstariffen.

Men direktoratet viser til at dagens avtale er midlertidig, og at det er viktig å få rettferdige retningslinjer på plass. Direktør for energi- og marked i NVE, Marit Lundteigen Fossdal, mener direktoratet har vært aktive i utviklingen av retningslinjer for transittkompensasjon.

- NVE har vært en aktiv bidragsyter i arbeidet gjennom det europeiske regulatorsamarbeidet - ERGEG. Vi har lagt vekt på at retningslinjene må bygge på en faglig forsvarlig modell, at de økonomiske konsekvenser for deltagende land må være forutsigbare og at ordningen ikke må gi urimelige konsekvenser for land som kan forventes å bli netto betalere. NVE har vært kritisk til flere av de modeller som har vært lansert i dette arbeidet, sier Lundteigen Fossdal.

Hun forteller at det for tiden ikke er noe aktivt arbeid i CEER/ERGEG på ITC området.

Men EU-kommisjonen har på eget initiativ satt i gang utredninger av alternative modeller som kan legges til grunn for en retningslinje.