VASKEMASKIN: Her testes modellen av Rainpower Blizzard i Turbinlaboratoriet i Trondheim. Utviklingsansvarlig Jan Otto Haugen (t.h.) i ivrig samtale med adm.dir. Svein Ole Strømmen. Vaskemaskin er betegnelsen de bruker på turbinhuset der vannet strømmer fritt, og det er slett ingen ueffen assosiasjon. (Bilde: Arne Asphjell)
TURBINSJEFEN: Henning Lysaker kom til Turbinlaboratoriet i 1995 direkte fra siv.ing-utdanning på Vannkraftlaboratoriet, og i dag er han leder for Turbinlaboratoriet. (Bilde: Arne Asphjell)
FØLGER MED: Testing og måling styres fra kontrollrommet. Til høyre Per Braaten fra SN Power som representerer kunden. (Bilde: Arne Asphjell)
ENGASJERTE: Prosjektleder Jack Jensen (t.v.), avdelingsleder Henning Lysaker Turbinlaboratoriet og adm.dir. Svein Ole Strømmen orienterer med begeistring om Rainpower Blizzard, Peltonturbinen som overgår sine forgjengere i virkningsgrad. På bordet ligger modeller av injektor og skovlekopp. Seks slike injektorer er plassert rundt turbinen, og hver veier 2,5 tonn i full størrelse. (Bilde: Arne Asphjell)

Rainpower: Til Peru med nyutviklet Peltonturbin

  • arkivnyheter

Rainpower

Rainpower viderefører Kværners stolte tradisjoner innen produksjon av vannkraftmaskiner. Kværner solgte denne divisjonen i 1999 til General Electric. I 2007 ble den kjøpt tilbake av den mediesky norske industrimannen Børre Nordheim-Larsen. Nå heter selskapet Rainpower, og har hatt en svært positiv utvikling etter at Nordheim-Larsen overtok. Hovedvirksomheten er å utvikle og levere effektive og nyskapende energiløsninger basert på vannkraft. Antall ansatte har passert 300, og av disse er 12 i Sverige og 40 i Kina. Hovedkvarteret ligger på Kjeller. Sørumsand Verksted og Turbinlaboratoriet i Trondheim er viktige avdelinger.



Små prosenters forbedring i ytelse kan utgjøre store summer over år for en turbin som skal stå i strømproduksjon i mange tiår.

De første testene av Rainpowers labmodell av den nyutviklede Peltonturbinen ble gjennomført ved Turbinlaboratoriet i Trondheim i begynnelsen av mai. Entusiasme og selvsikkerhet preger forskerne i Trondheim, som har opplevd en del turbulens etter at laboratoriet ble etablert i 1985. Nå råder optimismen.

– Vi har jobbet med denne turbinen siden 2008, og vi er kommet et langt skritt videre, forteller en glødende produktansvarlig, Jan Otto Haugen. Han har ledet utviklingen av det nye designet.





Vaskemaskin

- Oppgaven har ikke vært enkel, en Peltonturbin er vanskelig å modellere. Det er mange variable å ta hensyn til – innløpsvinkler og avløpsvinkler, strålekvalitet, strømning i dyser, samspill med turbinhuset osv. Turbinhuset er nærmest som en vaskemaskin, her strømmer vannet i alle retninger. Løpehjulet er kjernen, men injektorene og huset er også veldig viktig, forteller sjefen for Turbinlabben, Henning Lysaker, og utdyper utviklingen av Rainpower Blizzard, en turbin i høyeste trykklasse:

– Det er kolossale hastigheter det er snakk om, og det setter ekstreme krav til flatene. Turbinen bygges i rustfritt stål som blir belagt med et slitesterkt belegg av wolfram-karbid. Dette er spesielt viktig for et anlegg der det er sand i vannet, og det er det i Peru. Belegget påvirker virkningsgraden og kompliserer modelleringen.

Lysaker poengterer at turbinen har en bred karakteristikk, det vil si at virkningsgraden er høy over et stort vannføringsområde, fra 20 til 140 prosent av normal vannføring.





I verdenstoppen

De numeriske verktøy for modellering av turbiner har vært i stor utvikling, datakraften er blitt rimeligere, og det gir større nøyaktighet i modelleringen.

Datasimuleringer ved Rainpowers anlegg på Kjeller kombinert med modelltesting i laboratoriet, gjør at Rainpower er blant de ledende i verden på sitt felt. Det gode samarbeidet med miljøet ved NTNU som driver med strømningsteknikk fremheves også som en styrke for Rainpower. For rekruttering av nye ingeniører innen vannkraftfaget har Rainpower stor nytte av naboskapet til Vannkraftlaboratoriet.





Eget design

Alle komponenter i den nye turbinen er utviklet fra bunnen av, og dermed er Rainpower frigjort fra de lisensavtaler som hang igjen fra General Electric-perioden.

– Vi så at vi kunne oppnå en høy virkningsgrad som vi trodde på, og vi var i stand til å tegne en bindende kontrakt med første kunde høsten 2010, opplyser adm.dir. Svein Ole Strømmen i Rainpower.

Første kunde er SN Power som bygger kraftverket Cheves i Peru. Representanter fra selskapet var tilstede ved testene i laboratoriet i Trondheim.

Etter markedsintroduksjonen av Rainpower Blizzard er det også inngått avtaler med to andre kunder – kraftverket Quitarasca i Peru og Tussa i Ørsta kommune.





Ingen solnedgang

Det har vært sagt at norsk vannkraftteknologi er en solnedgangsindustri, sier Strømmen. – Vi ser heller soloppgangen. Fokus på fornybar energi med bl.a. utbygging av vindkraft, gjør at vannkraft blir mer aktuelt. Stabile leveranser av elektrisk kraft blir umulig uten den bufferen vannkraften representerer.

Som eksempel nevner Strømmen at det i Tyskland nå bygges ut pumpekraftverk basert på lagring av vann i gamle gruver. Her hjemme er utbygging av småkraftverk og behovet for rehabilitering og oppgradering av kraftanlegg fra den store utbyggingsperioden på femti- og sekstitallet et viktig bidrag til oppsvinget i vannkraftindustrien.

– Vårt budsjett for forskning og utvikling er femti prosent høyere dette året enn i 2010, og vi ser for oss en sterk vekst i årene som kommer, sier en optimistisk Rainpower-sjef.