Radioøyet ser deg

  • ikt

Trondheim: Statoilforskeren går rundt i en svær laboratoriehall med sin trådløse PC.

Rundt ham foregår en hærskare eksperimenter samtidig. Hvert forsøk har egne krav til sikkerhet og dokumentasjon. Det er ikke noe problem for forskeren.

På utstyret han bærer med seg, skifter innholdet på skjermen etter hvor han befinner seg i lokalet. og hva slags tilgang han har til informasjonen.

Skulle det skje en ulykke, vet systemet nøyaktig hvor personen er og kan fortelle ham hva han skal gjøre og eventuelt lede hjelpemannskaper til rett sted.

- Med denne teknologien kan vi gjøre instrukser, manualer og annen dokumentasjon tilgjengelig på basis av hvor folk befinner seg. Vi kan også legge inn virtuelle faresoner, som gjør at PDA-en kan varsle når en arbeider kommer innenfor en av disse sonene, samt fortelle hva slags fare det dreier seg om, sier overingeniør Knut Olav Fjell i Statoil.

Prisvinner

Teknologiselskapet Radionor i Trondheim kan ha skutt gullfuglen med sin posisjoneringsteknologi i et verdensmarked som formelig sulter etter alt som har med lokasjonsbaserte tjenester å gjøre.

Statoil er ikke de eneste som har lagt merke til trondheimsbedriften. De hadde knapt lansert teknologien sin før de ble pekt ut som vinner av den prestisjetunge europeiske IT-prisen - European IST Prize, som deles ut av EU-sponsede Information Society Technologies. Både IBM og Telenor er pilotbrukere.

Den prisbelønte teknologien kan nøyaktig posisjonere enheter som kommuniserer med trådløs teknologi, enten det er WLAN, Bluetooth, GSM/GPRS eller UMTS. De fleste moderne bærbare PC-er og PDA-er har WLAN innebygd, og de fleste mobiltelefoner har GPRS.

Radionor har kalt produktet Cordis RadioEye, et navn som indikerer at " øyet" i taket kan se hvor du og terminalen din er. Hjernen bak er Atle Sægrov.

"Øyet"

Radioeye er en beskjeden boks, men den strutter av avansert antenneteknologi som kan bestemme de fysiske koordinatene til alle WLAN-terminalene som er aktive innen et område.

Antennene kan sammenliknes med fasettøyet til et insekt. Ved å gjøre svært avansert analyse av signalspekteret i mikrobølgene som terminalene stråler ut, kan systemet bestemme koordinatene til hver enkelt enhet. Elektronikken identifiserer hver terminal ved MAC-adressen (Media Access Control), som er terminalens unike maskinvarenummer.

Høy sikkerhet

Neste trinn på utviklingsstigen er å komplettere teknologien med dedikerte trådløse kommunikasjonskanaler til de forskjellige enhetene. Når terminalene kan posisjoneres presist, er det også mulig å styre den trådløse kommunikasjonen direkte til enheten med meget stor presisjon, og det åpner for et vell av interessante muligheter.

For det første er det et vesentlig skritt i retning av høyere sikkerhet fordi to personer som sitter ved siden av hverandre kan bli betjent av hver sin "trådløse kabel". Et annet og viktig punkt er at dette åpner for gjenbruk av frekvensspekteret.

Det er ikke noe i veien for at ti PC-er i samme rom får tilgang til hver sin kanal i full bitrate, selv om alle kanalene opererer på samme frekvens. Teknologien er så presis at to enheter kan gjenbruke samme frekvens selv om de er mindre enn en meter fra hverandre.

Teknologien er svært fleksibel slik at en "trådløs kabel" kan følge en bruker som beveger seg med en terminal, eller den kan også brukes statisk til å dele inn et område i soner. Dagens Cordis RadioEye gir allerede muligheter til å gi sonene ulike fullmakter, slik som å forhindre at folk og andre bedrifter i nærheten ikke snylter på bedriftens trådløse Internett.

Patent

De fleste selskaper prøver å beskytte nyutviklede teknologier med patenter, men dreier det seg om et interessant marked tar det ikke lang tid før andre klarer å omgå patentet. I Radionors tilfelle har de fått patent på et så høyt og generelt nivå at det kan bli svært vanskelig for andre å utvikle konkurrerende ideer rundt patentet. Patentet beskytter nemlig teknologi for å posisjonere trådløse enheter ut fra å analysere karakteristikkene i radiospekteret de stråler ut.

Trondheimsselskapet har også fått innvilget patent for teknologien som benyttes for å rette inn radiokommunikasjonen mot den enkelte enhet i rommet for å øke kapasiteten i nettverket.

Ros fra IBM

Det er kanskje ikke så rart at store aktører har fattet interesse for Radionor. WLAN og annen trådløs teknologi er et av de områdene som vokser kraftigst innen IT, og alt som kan gi bedriftene i dette markedet et forsprang er selvfølgelig interessant.

IBM har allerede meldt seg på banen og tatt i bruk systemet ved sitt forskningssenter i Finland. Men de har ikke tenkt å stoppe der. Datagiganten mener den norske teknologien har en stor fremtid etter hvert som interessen for posisjonering i WLAN øker.

- Radionor har utviklet en fantastisk teknologi som jeg har stor tro på, sier ansvarlig for wireless e-business i IBM Norge, Sebastian Taylor.

IBM har allerede laget et grensesnitt mellom Radionors posisjoneringsteknologi og sin egen WebSphere mellomvare. Med nesten 30 prosent av verdensmarkedet burde integrasjonen med WebSphere gi Radionor kraftig drahjelp.

- Spesielt store bedrifter vil ha glede av denne teknologien, og det vil kunne åpne enorme markeder i USA og mange europeiske land, sier Taylor.

Radionor på sin side er fornøyd med at utviklingen ikke går for raskt. Alt tyder på at det vil ta to til tre år før lokasjonsbaserte tjenester tar av for alvor. Det er ennå mye kompleks infrastruktur som skal utvikles og implementeres. I mellomtiden ønsker Radionor å fortsette med full konsentrasjon om produktutviklingen.

- Foreløpig er vi svært fornøyd med å ha bedrifter som Telenor, IBM og Statoil som pilotbrukere. Sammen med dem kan vi lære en masse som kommer utviklingen til gode, sier daglig leder i Radionor, Rolf Olstad, som innrømmer at de liker oppmerksomheten de får fra de tunge internasjonale aktørene.

Radionor har valgt å produsere radioøyet sitt ved Simpro på Løkken, så enn så lenge er dette et helnorsk produkt.

Statoil pilot

Statoils forskningssenter i Trondheim har montert et radioøye under taket i en stor laboratoriehall hvor det til enhver tid pågår en rekke ulike vitenskapelige eksperimenter.

- Selv om det bare er fantasien som begrenser hvordan vi kan bruke Radionors teknologi, er det først og fremst HMS-mulighetene vi har sett på. Med tanke på en eventuell krisesituasjon, har radioøyet demonstrert at en raskt og nøyaktig kan lokalisere og redde ut mulig skadede personer fra evakueringssoner. Vi er ikke ute etter et overvåkningssystem, dette er et pilotforsøk i forbindelse med å prøve å oppfylle Statoils nullskadefilosofi, sier overingeniør Knut-Olav Fjell .

Prosjektet ved forskningssenteret ble gjennomført i sommer av fem studenter. De laget en 3D-modell av laboratoriehallen som viser hvor alle WLAN-enhetene befinner seg. Studentene bygget også opp internettbasert informasjon om de ulike forsøkene i hallen som gjør at innholdet på PDA-er og PC-er skifter avhengig av hvor de er.

Selv med store betong- og metallkonstruksjoner i hallen, som skjermer og reflekterer radiosignaler, viste forsøkene at systemet ikke har problemer med å posisjonere enhetene. Statoils mål er å eliminere all fysisk nettverkskabling i laboratoriehallen og i stedet benytte et helt trådløst nettverk.

Radionors teknologi kan bidra til å gjøre dette mulig fordi den kan tilby samme sikkerhet som kabler ved at tilgangen til informasjon låses til definerte soner i laboratoriet og forhindrer at signaler mottas utenfor disse.