(Bilde: Per Tveit)

Rådgivende ingeniører i kø

Det er lite erfaring med denne brokonstruksjonen, men det kan fort komme flere oppdrag for denne brotypen.

Responsen på utlysningen på Doffin har derfor vært større enn vanlig. Hvor mange som til slutt leverer anbud for jobben som vil kreve anslagsvis fire-fem årsverk, er fortsatt usikkert. V

ed utgangen av januar hadde 10 meldt seg, det er flere enn vanlig. 22. februar arrangerer Vegvesenet en anbudskonferanse og anbudsfristen er 8. mars.



Cowi har lyst

– Ja, det ligger nok prestisje i dette prosjektet, sier Trond Wisur, avdelingsleder for byggeteknikk og eiendomsforvaltning i Cowi.

– Vi har meldt vår interesse, og for egen del må jeg si at jeg har lyst til å være med. Vi har dyktige folk som kan broer, men vi må ha med morselskapet i Danmark, vi har sendt en forespørsel. Det er en spennende sak, geometrien kan bli komplisert, sier Wisur.

Opticonsult er påmeldt

– Dette vil vi være med på, vi har tenkt å levere anbud, sier Tor Helge Indrebø hos Opticonsult AS. – Det er jo litt high-tech det her, en utfordring. Indrebø forteller at Opticonsult syslet med å bruke nettverksbuebro i Salhusprosjektet for 15 år siden.

– Dette kan vi, vi har fortsatt de samme folkene hos oss. Indrebø sier Opticonsult nå er inne i en researchfase om hvordan prosjektet bør utarbeides, bruk av programvare osv. – Hvis nettverksbuebro skal brukes videre, er det viktig å kunne dette. Hvis ikke, kan det fort bli dyrt. Det må jo utvikles mye nytt, blant annet produksjonsmetoder.

Aas-Jakobsen er taus

Hos Dr.ing. A. Aas-Jakobsen holder de munnen lukket både om nettverksbuebroer generelt og om det aktuelle prosjektet over Brandangersundet. – Vi ønsker ikke å uttale oss, sier Liv Eltvik.

Spennende for Smidt & Ingebrigtsen

– Dette er en spennende jobb, bekrefter Tom Ingrebrigtsen hos Smidt & Ingebrigtsen AS. Han vurderer om selskapet skal levere anbud.

– Nettverksbuebroer har jo vært foreslått flere steder uten å bli bygget. Ingebrigtsen var selv med på planene om å bygge nettverksbuebro i Salhusprosjektet. Han trekker frem hvor effektiv nettverksbuebroen er med hensyn til materialbruk.

– Det gir en fin form, du kan godt kalle det en bro med god estetikk hvis den henger riktig sammen med landskapet, det er viktig.

Reinertsen vil være med

– Vi er innstilt på å være med, sier Frode Austgul hos Reinertsen Engineering AS.

– Ja, det ligger noe prestisje i dette, de som vinner, vil jo opparbeide seg kompetanse som de kan benytte senere. Austgul forteller at Reinertsen utarbeidet to konstruksjoner for bro over Åkvisundet i Nordland. Det ene var en nettverksbuebro, den andre en fritt frembygg-betongbro som viste seg å bli langt rimerligere å bygge da anbudene kom fra entreprenørene.

– Det er et langt spenn for en bro, det her. Det er jo litt spennende, vi må ikke være redde for å prøve noe nytt, sier Austgulen.